Et lite dult

Det er lettere å velge en veggisrett når det kryr av deilige retter uten kjøtt. Her fra matmarkedet Smorgasburg i New York.

Det er mer naturlig å velge en veggisrett når det kryr av deilige retter uten kjøtt. Her fra matmarkedet Smorgasburg i New York.

Har du noengang tenkt at du skal slutte å spise så mye godteri, men når blodsukkeret er på bånn og sjokoladen ligger der på vei til kassa, så rasker du den med deg likevel? Og har du noen gang tenkt at du bør bruke mindre strøm, men så glemmer du å skru av lyset og syns det er så deilig å dusje litt ekstra, og betaler uansett strømregningen uten å tenke deg om?

Med unntak av supermenneskene, vil de fleste kjenne seg igjen i at ikke alle valg vi tar er veloverveide og rasjonelle. Ganske enkelt fordi vi ikke er supermennesker som gjør det som er det beste for oss på sikt, eller det beste for menneskeheten på sikt. Vi er impulsive vesener som har hundrevis av små og store valg å ta i løpet av en dag, og ofte har vi dårlig tid og annet å tenke på attpåtil. Derfor kaster vi oss i bilen fordi det er det som er vanen, vi kjøper den ikke-økologiske melka fordi den er billigere, vi bruker mer strøm enn vi trenger og vi kjøper grønnsakene fra den andre sida av jorda fordi vi så først da vi kom hjem den lille skriften som sa at de ikke er fra Norge, men fra Argentina.

Hva hvis det var det sunneste som var enklest å velge? Og hva hvis det var enklest å velge også var det som var best for miljøet? Dette er hva nudging handler om.

To nudge betyr å gi et lite dytt, og nudging handler dermed om å gi folk et lite dult som gjør at noe blir enklere å velge enn noe annet. For eksempel kan man dulte folk til å ta mer klimavennlige valg. Det handler verken om å forby biff fra Argentina eller å gjøre noe vesentlig dyrere, men kun å gjøre det enklere å velge de mer klimavennlige alternativene – samtidig som alle valgmuligheter beholdes.

Noen eksempler:

1. Nei, jeg vil ikke være organdonor!

Mennesker er late og fortrekker å slippe å ta valg der det er mulig. Hvorfor tror du alle skriver i Times New Roman? Fordi alle syns det er den fineste skrifttypen? Nei, fordi det er standardvalget. Og hvorfor tror du noen land har 20 prosent organdonorer, mens andre har 80 prosent? Riktig. Fordi i noen land er det å stå i organdonorregisteret standardvalget, og du må si fra om du ikke ønsker å være organdonor. (I Norge har vi ikke noe organregister, men du kan fylle ut donorkort).

Leksjonen: Hva som er standardvalget («default»)  har masse å si for hva folk velger! 

2. Øyet vil ha mer enn magen kan ta

Forsyner du deg på en stor tallerken med goder fra en buffet, er resultatet ofte at du forsyner deg så ivrig at du enten blir altfor mett, eller at restene går i søpla. En norsk studie viste at når man krympet tallerkenstørrelser på hoteller, ble det kastet 20 prosent mindre avfall. Og folk ble sannsynligvis mer passe mette enn med store tallerkener.

Leksjonen: Vil du kaste mindre eller unngå å spise for mye? Bruk små middagstallerkener! 

3. Hæ, bruker naboen mindre strøm enn meg? 

Det er ikke bare når vi er i et fremmed land at vi gransker menneskene rundt oss for å finne ut hvordan vi selv skal oppføre oss. Sosiale normer er noe vi observerer og tilpasser oss til kontinuerlig, og sosialpsykologien har masse morsomme eksempler på hvordan vi etteraper andres selv pussige atferd. Snur alle de andre seg i heisen? Ja, da må jeg vel snu meg jeg også, da.

Men hvordan kan dette brukes for å gjøre folk mer miljøvennlige?

I en amerikansk studie fikk noen husstander en litt spesiell strømregning: I tillegg til å få informasjon om hvor mye strøm de hadde brukt den siste perioden, fikk de også informasjon om hvor mye strøm de hadde brukt i forhold til naboen. Hva skjedde så med strømforbruket? Jo, de som hadde brukt mer strøm enn naboen begynte å bruke mindre strøm. Men i tillegg så begynte de som hadde brukt mindre strøm enn naboen, å bruke mer strøm! En dårlig totaleffekt, altså. Ingen vil skille seg ut.

Forskerne endret derfor litt på strømregningene: Nå fikk de som hadde brukt mindre strøm enn naboen i tillegg et blidt smilefjes på regningen, mens de som lå over nabolagsgjennomsnittet fikk et surt smilefjes. Resultatet var nå at de som hadde brukt mer strøm enn gjennomsnittet i nabolaget, begynte å bruke mindre strøm, samtidig som de som hadde brukt lite strøm ikke endret forbruket noe særlig.

Leksjonen: Problemet med å bruke sosiale normer til å endre folks atferd er at vi har en tendens til å følge flertallet uansett om det flertallet gjør er bra eller dårlig. Derfor hjalp det med en liten tilleggsinfo (smilefjeset) som sa fra om atferden var bra eller dårlig.

Vil du få de late naboene til å kildesortere? Legg blå og grønne poser på toppen øverst i avfallsdunken, så det ser ut som om alle unntatt dem kildesorterer!

I Storbritannia har David Cameron engasjert en egen nudge unit for å dulte britene til å ta bedre valg. Også Obama har nå tatt initiativ til mer nudging i USA, meldte Time forrige uke.

Vil du lese mer om nudging?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s