Ordbok for nudging

DSC_0113

Sosiale normer: Det er lettere for meg å bruke sykkelhjelm hvis de fleste andre i New York bruker det. Særlig hvis de jeg identifiserer meg med gjør det.

Hva innebærer egentlig nudging, og hvilke menneskelige trekk kan vi selv være bevisst på for å ta bedre valg? Du trenger bare å huske akronymet MINDSPACE!

M for Messenger (budbringer): Vi lar oss lett påvirke av hvem som gir oss informasjon. Det er en grunn til at reklamer har med kjendiser, og det er ikke tilfeldig hvilke kjendiser som fronter hvilke produkter.

I for Incentives (insentiver): Hvordan vi responderer på insentiver påvirkes av forutsigbare mentale snarveier (såkalte heuristikker). For eksempel har vi en sterk aversjon mot å tape ting, og foretrekker å unngå et tap framfor å en gevinst. Vi vil heller spare strøm om vi minnes på pengene vi taper ved å bruke mye strøm, enn om vi minnes på pengene vi sparer ved å bruke lite strøm. Såkalt loss aversion beskrives utførlig av Daniel Kahneman i boka «Thinking, Fast and Slow».

N for Norms (normer): Vi påvirkes sterkt av hva andre gjør. Hvis vi vet at vi bør spare strøm for å spare miljøet, er ikke det i seg selv en veldig sterk motivasjon dersom ingen andre gjør det. Får vi vite at naboen bruker mindre strøm enn oss, er det derimot en sterk motivasjon.

D for Defaults (standardvalg): Vi følger strømmen på godt og vondt, og gjør det som allerede er standardinstillingen eller «normalen». Som å skrive i Times New Roman eller velge «Dagens rett». Det er få studenter som velger å ikke gi 40 kroner til bistandsorganisasjonen SAIH, siden man må krysse av dersom man ikke vil gi disse pengene når man betaler semesteravgiften.

S for Salience (det som peker seg ut/trer fram): Siden vi utsettes for en enorm mengde stimuli hver dag, må oppmerksomheten filtrere ut det meste. Oppmerksomheten dras mot det som er nytt (blinkende skilt), det som er tilgjengelig (frukt like ved kassa), det som er enkelt (et fengende slagord) og det som virker relevant for oss (studentilbud).

P for Priming: Priming er et psykologisk fenomen som handler om hvordan selv stimuli som er så kortvarige at de ikke registreres bevisst, kan etterlate spor i hukommelsen og påvirke reaksjon på senere stimuli. Du har sikkert hørt om ekspermentet hvor et bilde av en Cola-flaske poppet opp i noen millisekunder under en kinofilm, uten at kinogjengerne fikk det med seg, men etterpå gikk likevel unormalt mange av dem og kjøpte seg Cola (studien er omdiskutert, men dere skjønner greia). Handlingene våre påvirkes ofte av underbevisste «cues» eller små «vink».

A for Affect (affekt): De emosjonelle assosiasjonene vi har til ting påvirker ofte handlingene våre mer enn vi tror. Liker du kandidaten på jobbintervjuet så godt fordi hun virker dyktig, eller fordi hun minner deg om datteren din?

C for Commitments (forpliktelser): Vi prøver å handle i samsvar med det vi har lovet offentlig, og vi liker å gjengjelde handlinger. Det er lettere å slutte å røyke om vi har sagt til alle vi kjenner at vi har sluttet. Og dersom vi har fått noe gratis av en bedrift, vil vi kanskje gjerne kjøpe noe av dem etterpå.

E for Ego: Vi har en tendens til å oppføre oss på måter som vedlikeholder et positivt og konsistent selvbilde. Enkelt sagt: Vi handler slik at  vi føler oss bra. Når ting går bra i livet, tilskriver vi det oss selv og vår egen fortreffelighet. Når ting går dårlig, er det derimot andres feil, eller situasjonen. I psykologien kjent som den fundamentale attribusjonsfeilen. Og – jo høyere forventninger andre har til deg, jo flinkere blir du faktisk.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s