To fruktbare nudge

DSC_0468

5 om dagen er godt for magen. Nordmenn spiser for lite frukt og grønt. Grønnsaker gir deg mange viktige næringsstoffer.

Ble du overrasket nå? Går du rett på butikken og kjøper deg noen grønnsaker? Tenkte ikke det, nei.

Men det er like fullt sant at mange av oss hadde hatt godt av mer grøntfôr. Hvordan kan man motivere folk til å spise mer frukt og grønt? En måte som er like enkel som den er genial, ble nylig prøvd ut i Wales, i form av to ulike nudge.

Nudge 1: Fotspor mot frukthylla

Det første nudget ble gjort i en butikk på universitetsområdet. Grønne fotspor ble satt opp på gulvet i butikken, slik at de ledet kundene fra butikkinngangen og helt fram til frukthylla.

ID-10086320

FOTO: smarnad/FreeDigitalPhotos.net

De grønne fotsporene var der i tre uker, såpass lang tid at folk ikke bare fulgte dem fordi det var noe nytt. I tre uker ble så fotsporene tatt bort, for å se om det var noen forskjell i fruktsalget med og uten fotspor.

Resultat: I ukene med fotspor mot frukten økte fruktsalget med 100 prosent! 

Nudge 2: Lettere tilgjengelig frukt 

Den andre studien ble gjennomført i kafeteriaen på universitetet. Her endret man plasseringen på frukten, som tidligere hadde stått ganske utilgjengelig til i en kurv i et hyllehjørne. Frukten ble flyttet nærmere inngangen, i øyehøyde, på en lang hylle på grønt papir, for å se fristende ut. Nå var den blitt lettere tilgjengelig for kundene. Som for den første studien ble dette opplegget kjørt i tre uker, og i tre uker lå så frukten igjen i den utiligjengelige kurven i hjørnet, og resultatene ble sammenlignet.

Resultat: I ukene med mer tilgjengelig plassering økte fruktsalget med 137 prosent!

Breaking news: Produktplassering og butikkutforming har masse å si for salg! Dette kom neppe som noen overraskelse på noen, men hva med å bruke kunnskapen som reklame- og markedsføringsbransjen har visst i en evighet, til å få folk til å ta valg som er bedre for dem selv og klimaet?

Hvorfor funker nudging? 
Studiene er gode eksempler på at nudging handler om å påvirke våre umiddelbare innskytelser; den delen av bevisstheten som er rask, automatisk, ubevisst og emosjonell. Dette er de prosessene som Daniel Kahneman i boka Thinking, Fast and Slow omtaler som «System 1» i vårt mentale system. «System 2» er den mer langsomme delen av det mentale systemet, den som er bevisst, kalkulerende, rasjonell og logisk.

For eksempel: Effekten av holdningskampanjer er ofte begrenset, enten det er for å påvirke miljø- eller helseatferd.  En plakat som sier: «Spis mer grønnsaker! Kroppen din trenger disse næringsstoffene,» «Grønnsaker forebygger sykdom» osv,  er eksempel på en kampanje som får i gang «System 2». Kampanjen ønsker appelere til den rasjonelle bevisstheten din, og å få deg til å tenke at «Ja, jeg bør spise mer frukt og grønt, det er bra for meg….». Men går du faktisk hen og kjøper grønnsaker? Kanskje tenker du at du skal det, men mange studier tyder på at veien fra intensjon til handling er mer kronglete enn som så.

Derfor kan de små dultene som nudge er, være effektive ved at de påvirker atferden der og da, uten å prøve å appellere til verken samvittighet eller fornuft.  Grønne spor! Jeg følger dem – og der sto jeg ved fruktdisken – mmm, frukt, det så jo godt ut – jeg rasker med meg noen frukt. Dette er automatisk og kanskje ubevisst beslutningstakning, framfor lange resonnementer om at du bør spise mer frukt.

Studiene illustrerer også et viktig prinsipp ved nudging, nemlig at valgfriheten beholdes. Kundene kan fortsatt kjøpe så mye sjokolade og smultringer de vil, men det blir litt enklere å kjøpe frukt.

Tidligere poster om nudging:

Et lite dult

Ordbok for nudging

PS. En annen studie fant at grønne fotspor i retning søppelkasser, gjorde at 46 prosent mindre avfall ble kastet utenfor søppelkassene.

PS II. Daniel Kahnemans «System 1» og «System 2»-begreper er selvfølgelig en forenkling av mentale systemer. Jeg anbefaler alle å lese Thinking, Fast and Slow  for bedre avklaring av hva som ligger i begrepene, og ikke minst for noen fascinerende innsikter om hvordan vi  tar valg.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s