Fargerik pasta på én-to-tre

Spinat har norsk sesong fra juli til september, tomat fra august til oktober.

DSC_0016Jeg skulle gjerne stått en evighet på kjøkkenet hver dag; lagd hjemmelagd pasta, kokt tomatsaus i timesvis og lagd falafel fra bunnen av, med kikerter som jeg hadde lagt til bløtlegging kvelden før. I hverdagen blir det sjelden tid til det. Så av og til er det greit med retter som inneholder få ingredienser og er lagd i en fei. Dette er en av dem.

Du trenger (til 2 porsjoner):

  • 1 pakke fersk spinat (ca 500 gram)
  • 1 pakke cherrytomater (250 gram) /en klase andre smaksrike tomater
  • Pasta
  • 1-2 hvitløksfedd
  • Litt olje til steking
  • Salt, pepper

Sånn gjør du:

  1. Kok opp pasta. Jeg brukte penne.
  2. Ha litt olje i en stekepanne. Når den er varm, ha i hele cherrytomater og hakket hvitløk. La det surre på medium varme til tomatene begynner å sprekke og bli myke. I mens skyller du spinaten. Jeg bruker salatslynge for å få ut vannet.
  3. Når tomatene begynner å bli myke, ha i spinat. Ha også i litt salt og pepper. La det surre videre til spinaten faller sammen.
  4. Hell vannet av pastaen. Bland alt sammen.
  5. Litt hard ost, f.eks. parmesan er godt på toppen, men ikke nødvendig.
  6. Lag gjerne ekstra og spis som lunsj dagen etter. Da passer det bra å bruke penne- eller fusilli-pasta.

DSC_0039

Valgfrie ingredienser: bruk det du har

Du kan variere retten med det du måtte ha i kjøleskapet eller på kjøkkenbenken:

  • Har du litt paprika, squash eller sopp kan du skjære dem i passe store biter og steke sammen med tomatene. Har du litt  brokkoli kan du koke den så vidt og blande brokkolibiter i grønnsakene til slutt.
  • Noen oliven, kapers, soltørkede tomater eller ferske urter gir ekstra smak.
  • En boks hermetiske kikerter kan has i samtidig med spinaten, og gjør retten mer mettende.
  • En neve pinjekjerner, solsikkekjerner eller gresskarkjerner som du rister i tørr og varm stekepanne, eller noen knuste valnøtter er godt på toppen.
  • Revet parmesan kan has på toppen til slutt, eller litt fersk mozzarella i biter kan blandes i til slutt.
  • Litt revet muskatnøtt passer bra sammen med spinat, og kan has i samtidig som spinaten.
  • Ha i et par spiseskjeer kremost, f.eks. Snøfrisk naturell, for en kremet saus.
Reklamer

Gulrotsuppe med ingefær og appelsin

Norsk gulrot har sesong hele året.
DSC_0058
Siden jeg fikk servert denne velkrydrete suppa hos noen venner for noen år siden, har det vært min absolutte favorittsuppe. Det er en deilig høstsuppe som gir varme og energi, og føles helende om man er forkjøla.

Du trenger:

(til ca. 3 porsjoner hvis hovedrett)

  • Smør/olje til steking
  • 500 gram gulrøtter (ca. 5 store)
  • 1 stor løk
  • 1-3 hvitløksfedd, etter smak
  • 10 dl grønnsaksbuljong
  • 2 ss revet ingefær
  • Chili, enten i pulver eller fersk, finhakket
  • Saften av 1 appelsin
  • Evt. 1 dl crème fraîche, fløte eller kokosmelk
  • Salt, pepper og sukker
  • Evt en dæsj rømme/crème fraîche/kesam til servering

Sånn gjør du:

  1. Hakk løk og hvitløk og stek det litt i smør eller olje i en stor kjele. Vask gulrøttene og skjær dem i biter, og stek dem litt også. Ha i vann, buljong, chili og ingefær og la det koke til gulrøttene er møre.
  2. Bruk en stavmikser og mos til suppe (jeg liker at det er helt most, men man kan også beholde noen gulrotbiter).
  3. Ha i saften fra en appelsin (evt. bare litt appelsinjuice). Hvis du ønsker en kremete variant, ha også i crème fraîche, fløte eller kokosmelk.
  4. Smak til med salt, pepper og en klype sukker. Hvis du syns det trengs, tilsett også mer ingefær, chili eller appelsinsaft.
  5. Server med godt brød, og gjerne med litt koriander og en klatt kesam/rømme oppi.
DSC_0124
Til slutt noen fun facts om gulrota, lært i Botanisk hage på Tøyen:DSC_0043DSC_0051DSC_0064DSC_0076DSC_0090

Lag din egen kefir på kjøkkenbenken

DSC_0348

I vår fikk jeg en veldig fin gave av en venninne. Siden har jeg gitt gaven videre til flere venner, som igjen har gitt den videre til nye venner. Gaven var kefirkorn, som brukes til å lage kefir av melk. Kornene kan brukes til å lage kefir i uendelig med tid, så lenge man tar godt vare på dem og fôrer dem med melk. Og de vokser stadig, så en del av kornene kan glede nye kefirlagere når man selv har fått nok.

DSC_0327

Kefir ble først lagd for mer enn 2000 år siden i Kaukasus-fjellene, ved å fermentere (gjære) melk. Metoden ble brukt for å få maten til å holde seg lenger, lenge før kjøleskapet ble oppfunnet.

Hvorfor lage sin egen kefir?

Kefir er svært næringsrikt og helsebringende, og den du lager selv er mye sunnere enn den du kjøper. Hjemmelagd kefir inneholder mange flere gode bakterier og er dermed enda mer balanserende for magen enn kjøpekefir. Vidunderdrikken er funnet å kunne hjelpe fordøyelsen, dempe allergiske reaksjoner, styrke immunforsvaret og forebygge kreft ved å bremse vekst av svulstceller. Kefir inneholder blant annet mye thiamin, B12, kalsium, folat og K2-vitamin, som mange i befolkningen får i seg for lite av. Får du tilgang til ferskmelk kjøpt rett fra bonden, er dette det aller mest næringsrike alternativet. Jeg bruker vanlig H-melk.

Hjemmelagd kefir har dessuten lave nivåer av laktose fordi den inneholder et enzym som bryter ned laktose, så selv personer med laktoseintoleranse kan i mange tilfeller drikke den. Er du laktoseintolerant, prøv deg fram ved å drikke litt av gangen.

På toppen av dette er kefir godt, billig, suprgøy å lage og kan nytes på mange måter.

Har du lyst til å lage kefir, men mangler kefirkorn? Ta kontakt med meg, jeg har stadig noen til overs.

Du trenger:

  • Kefirkorn
  • H-melk (vanlig lettmelk, geite- og sauemelk kan også brukes, eller eksperimenter med veganmelk som mandelmelk. Bruker du kremfløte blir det mer som rømme)
  • Et norgesglass/syltetøyglass
  • Et kjøkkenhåndkle eller lignende
  • Gummistrikk
  • En skje i plast/tre
  • Sil av plast

Sånn gjør du:

  1. Få tak i kefirkorn. Når du har nye kefirkorn, trenger disse å vende seg til nye omgivelser, og du trenger å bli litt kjent med hvordan de fungerer. De første gangene kan derfor kefiren bli veldig sur og ha merkelig konsistens. Dette blir bedre etterhvert. Husk at kefirkornene ikke liker metall, og i verste fall kan dø av det. Det er derfor viktig å ikke bruke metallgjenstander. Jeg bruker silen i en salatslynge. Det er også viktig å ha god hygiene når du lager kefiren. Vær nøye med vask av hender og utstyr, siden dårlige bakterier også vil like seg godt i kefiren.
  2. Ha kefirkornene i et godt vasket syltetøyglass. Hell over melk. Hvor mye melk du trenger kommer an på hvor mye kefirkorn du har. Begynn med litt de første dagene, og prøv deg fram. 2 ss kefirkorn er nok til 1 liter melk. DSC_0316DSC_0322
  3. Fest kjøkkenhåndklet/bomullsstoffet over glasset med en strikk.DSC_0044
  4. La kefiren stå på kjøkkenbenken.
  5. Etter 1-3 døgn er kefiren klar. Prøv deg litt fram med hvor lenge du lar den stå. Kefiren blir tykkere og surere jo lenger den står, så dette er litt en smakssak. Jeg pleier å la min stå 1-2 dager, men har lest at den må stå 3 dager for at melken skal bli helt nedbrutt. Kanskje noen lesere vet noe om dette?
  6. Sett en sil oppå en glasskrukke/bolle/litermål. Hell oppi kefirblandingen og bruk en skje for å dytte kefiren gjennom. Dersom kefiren er klar, men du ikke har tid til å ordne med den der og da, sett glasset med kefir i i kjøleskapet, så kan du vente opptil flere dager med å ta deg av den.DSC_0298DSC_0304
  7. Nå er kefiren klar til å drikkes. Den ferdige kefiren er litt kornete, det er normalt. Om du ønsker å gjøre den helt glatt kan du bruke en blender eller håndvisp.
  8. Drikk med en gang, eller hell over i flasker eller glasskrukker. Kefiren holder seg fint flere uker tid i kjøleskapet.DSC_0009
  9. Kornene kan nå brukes til å lage ny kefir. Vask syltetøyglasset du hadde kefiren i nøye og skyll bort all såpe. Ha i kefirkorn og gjenta prosessen.
  10. Jeg pleier å skylle kefirkornene i rennende vann en gang i uka for å rense dem.DSC_0310
  11. Mange syns kefiren smaker altfor surt i starten, siden den er mye surere og mer smaksrik enn kjøpekefir. Men man vender seg til det, nå liker jeg den sure smaken. Det kan være lurt å bare drikke litt i begynnelsen og øke på etter hvert, siden det kan være uvant for magen.
  12. Hva om man ikke gidder å gjøre dette annenhver dag? Å ha kefir er nesten litt som å ha et kjæledyr, den krever konstant stell og omsorg. I perioder du ikke har tid til å lage kefir eller reiser bort, kan du sette kefirkornene i kjøleskapet i maks et par uker. Ha på en del melk, så de har nok å spise av. Kefirkornene kan også fryses i lang tid, da skylt og uten melk. Når du vil begynne å bruke dem igjen er det bare å ha dem i melk i romtemperatur, så er de like fine.
  13. Etter hvert vil kefirkornene vokse. Da kan du enten øke mengden melk du lager kefir av, gi bort overflødige korn eller kvitte deg med dem.

Fortsatt usikker? En kjapp gjennomgang av hvordan å lage kefir:

Hva bruker man kefir til?
Kefiren kan drikkes som superhelsebringende leskedrikk, enten som den er eller smakssatt på ulike måter. Nydelig i smoothier, bakst, på müsli og for å lage sin egen ferskost og myse. Prøv å bruke kremfløte i stedet for melk for å lage rømme. Vi har dessuten kefir på hundematen til hunden vår, Bella 🙂

Jeg liker å blande kefiren med litt honning, eller bruke den i smoothie/lassie. F.eks:

  1. Kefir, frosne blåbær og solbær. Tilsett evt. litt banan.DSC_0358DSC_0378DSC_0381
  2. Kefir, banan og isbiter. Tilsett evt. litt kanel og honning.DSC_0017
  3. Kefir, søt mango og isbiter. Tilsett evt. revet ingefær og litt saft fra appelsin. Jeg lagde denne i går og brukte 2 dl kefir, 1 godt moden pakistansk mango og saften fra 1/2 appelsin. Nydelig!