Klimapsykologi #2. Framing: Språk er makt

DSC_0245Hvis legen din forteller deg at hun er 95 prosent sikker på at du har en alvorlig sykdom – hva gjør du?

Hva når FNs klimarapport sier at det er 95 prosent sikkert at klimaendringene er menneskeskapte?

Lege og helse som analogi for klimaforskere og klimaendringer er et eksempel på virkningsfull framing. Framing, eller innramming som jeg velger å kalle det, handler om at måten vi forteller om noe på, har stor betydning for hvordan det oppfattes av mottakeren. Innpakning har mye å si. I eksempelet ovenfor ”innrammes” troen på vitenskap på en måte som gjør den mer relevant for folk, og vi påminnes samtidig hvor ekstremt sikkert 95 prosent er. Hadde det vært vår egen helse som sto på spill, hadde vi nok ikke ventet lenge med å handle ved 95 prosent sikkerhet.

Negativ vs. positiv framing

Ordvalg og framing kan også påvirke valgene vi tar i det daglige, og ordvalg kan virke ulikt på ulike individer. I et eksperiment ble amerikanske forsøkspersoner bedt om å velge én av to flybilletter. Billettene var like, bortsett fra at det ”grønne” alternativet var dyrere, fordi denne billetten inkluderte en karbonavgift. Dette ekstrabeløpet ble enten innrammet negativt (som en avgift) eller positivt (som en erstatning). Som forventet valgte forsøkspersonene oftere den grønne billetten når ekstrabeløpet ble kalt en erstatning enn når det ble kalt en avgift. Men når forskerne så nærmere på forsøkspersonenes politiske preferanser, viste det seg demokrater ikke lot seg påvirke av om beløpet var kalt erstatning eller avgift: de kjøpte den grønne billetten like ofte uansett. Republikanere derimot, var mye mer motvillige til å kjøpe det grønne alternativet når det ble innrammet som en avgift, men mer villige når det ble kalt en erstatning.

Andre eksempler på innramming er hvordan det alltid snakkes om kostnadene ved å bremse klimaendringene. Det vil koste en formue, sier folk, og hva om ikke klimaendringene er reelle? Kanskje bør det ikke kalles en kostnad, men en forsikring. Folk bruker en formue på å forsikre hus, bil og liv – men få vil sutre om at dette var bortkastede penger når året er omme og ingenting galt skjedde.

Bilde

Fra krise og forsakelse til muligheter og glede

Et annet aspekt er at klimaendringer nesten alltid rammes inn i snakk om krise, kostnader og forsakelser. Hæ, får jeg ikke fly? Eller spise kjøtt, jeg som elsker kjøtt? Skal det bli dyrere å kjøre bil? Skal noen nekte meg å kjøpe tingene jeg vil? Og går jorda til helvete? Det er ikke rart det blir fristende å søke tilflukt i en boble av fornektelse, hvor vi heller fortsetter som før og later som ingenting. Kanskje ville det blitt enklere å handle klimavennlig om det klimavennlige oftere ble innrammet som noe som byr på muligheter, noe som faktisk kan være bra for oss av flere grunner. Som at:

  • Sterk forbruksvekst i Norge siden 50-tallet ikke har gjort nordmenn det spor lykkeligere. Så er du ulykkelig, ikke tro at lønnspålegg eller ny iPhone vil bedre saken.
  • Å sykle til jobb er digg, sunt og raskt.
  • Vi bør ta vare på naturen av minst 1000 grunner, men blant annet fordi de aller fleste (særlig nordmenn, vil jeg tro) kan skrive under på at det å være ute i naturen er noe av det beste vi kan gjøre for både mental og fysisk helse. Da Aftenpostens lesere besvarte spørsmålet «Hva gjør deg lykkelig», gikk «Tur i skog og mark» av med seieren. Siden fulgte 2. Positive tilbakemeldinger, 3. Musikk,  4. Våren og 5. Kjærlighet. Nå var ikke dette noen vitenskapelig undersøkelse, men det er helt i samsvar med annen lykkeforskning at naturopplevelser gir lykke, mens ting og tang og statussymboler kommer langt nede på lista av lykkeskapere. Tvert i mot tyder flere studier på at å være materialistisk gjør deg mindre lykkelig. En studie fra Singapore fant at studenter som hadde sterke materialistiske verdier også rapporterte om lavere selvrealisering, vitalitet og lykke, og mer angst og sykdomstegn enn sine mindre materialistiske medstudenter.
  • Å kutte ned på kjøttspising er ikke bare bra for klimaet. Spiser du mindre kjøtt, kan du samtidig forlenge livet, bli friskere og få mer energi, reduserer dyrs lidelser og spare penger.

Eller hva om klimaforskere oftere kunne snakke om hvorfor de er opptatt av klima, ikke bare om grafer og tall? Hvilke arter fascinerer dem? Hvorfor frykter de klimaendringer? Hvilke følelser har de for naturen? Filosof Arne Johan Vetlesens essay Viktigere enn håp har mange av disse elementene. Essayet er fritt for abstrakte og ofte intetsigende tall, men snakker til hjertet og følelelsene. Resultatet er at det røsker i oss. For hvem blir engasjert av frasen «klima er vår tids største utfordring», nå hørt gjentatt en million ganger?

God framing 1: Do the Green Thing

Et eksempel på inspirerende klimakommunikasjon er Do the Green Thing, en samling av morsomme videoer og bilder om hvordan man kan leve grønnere.

BildeBilde

Bilde

Bilde

Bildene er hentet fra Do the Green Things tumblr.

God framing 2: Harvest

Et annet eksempel på vellykket innramming av klimasaken er Harvest, nettmagasinet om mennesket og naturen. Her er det ingen pekefingre og dommedagshistorier, men det flommer av natur- og turglede, fascinasjon og kunnskap om hva som skjer i naturen, pakket inn i delikat layout og eventyrlige bilder. Sannsynligvis gir artiklene flere enn meg lyst til å ta vare på dette vidunderet av en klode. Hvis man selv opplever glede og fascinasjon i naturen, blir kanskje det å ta vare på den noe som gir mening og motiverer i seg selv, i stedet for et offer og en tvangtrøye dyttet på av myndighetene.

Mange studier viser nettopp at lysten til å ta vare på miljøet øker jo mer man selv er ute i naturen og føler seg i kontakt med naturen. Hvor mye man var ute i naturen som barn, er for eksempel en av de viktigste faktorene for miljøvennlig atferd seinere i livet.

I en studie gjort tidligere i år, ble en gjeng med barn tatt med på sommerleir i Spania. Noen av barna var på leir ute i naturen, mens noen var på leir i byen. Etter oppholdet viste barna som hadde vært på leir i naturen mer miljøvennlig atferd, de følte seg mer tilknyttet naturen, de hadde større intensjoner om å dra ut i naturen i framtida, og de hadde et mer økologisk verdenssyn. Byleirbarna hadde ikke forandret seg på noen av disse punktene. Konklusjon: opp i fjellet, ut på sjøen og inn i skogen med barna!

PS Et annet eksempel på framing skrev jeg om i dette innlegget: New Yorks søppelkasser for restavfall er merket «til søppeldynga» i stedet for «restavfall». Effektiv innramming.

Dette var bloggpost nummer 2 i serien om klimapsykologi, skrevet med utgangspunkt i en konferanse om klimapsykologi holdt på BI 10. oktober. Her snakket Asun St. Clair og Christian Bjørnæs fra Cicero blant annet om framing i klimakommunikasjon. Per Espen Stoknes fra BI snakket om psykologiske hindringer som kan gjøre at vi ikke tar klimasaken innover oss. Han pekte blant annet på hvordan klimasaken ofte innrammes som krise, kostnad og forsakelse.

Andre poster om klimapsykologi fra BI-konferansen:

#1 Klimapsykologi: Introduksjon.

#3 Klimaparadokset: Hvorfor handler vi ikke?

Andre poster om klimapsykologi:

Indre og ytre verdier: Hvorfor motivasjonen bak handling ikke er likegyldig

Å fly – et moralsk spørsmål?

 

Advertisements

3 thoughts on “Klimapsykologi #2. Framing: Språk er makt

  1. Flott og viktig innlegg!

    Under helgens sakprosafestival snakket Christian Bjørnæs igjen om nettopp dette temaet. Hans fokus var på folks reduserte engasjement for klima, til tross for at forskere stadig tydeligere kan si at klimaendringer skjer og er menneskeskapte. Mulig dette også var hans hovedbudskap under klimakonferansen på BI, men der var jeg ikke dessverre.

    Det kanskje mest interessante å hente fra foredraget syns jeg var at noe som kanskje er viktigere enn å jobbe med selve overbevisningen om at klima er et problem så må vi jobbe med visjonen om hvordan den klimavennlige fremtiden vil se ut. Både praktisk og verdimessig. Folk må ha praktiske eksempler på det klimavennlige livet. Eksempler som virker attraktive, og oppnåelige. Slike som GreeNudge og andre foreslår. Men, for at endringene i livsførsel skal bli vedvarende og tilfalle mange trenger vi også et verdigrunnlag å assosiere den klimavennlige hverdagen med. Gjerne verdier vi har forankret andre steder i kulturen, slik at de ikke oppleves som nye og fremmede. Dersom verdiene oppleves som iboende i oss vil den nye hverdagen kunne oppleves som mer i tråd med den man idag er, enn hva den klimafiendtlige hverdagen i dag er.

  2. Hei Tone, takk for det!
    Jeg tror det du skriver er utrolig viktig, og noe de som jobber med klimakommunikasjon bør være mer bevisst på. Jeg skriver litt mer om dette i siste innlegg fra klimakonferansen: https://firesesonger.wordpress.com/2013/10/21/klimapsykologi-3-klimaparadokset-hvorfor-handler-vi-ikke/
    Og Jamie Clark snakket på BI om nettopp dette med å appelere til verdier folk allerede har når man snakker om en mer klimavennlig hverdag. Det kommer innlegg om dette etter hvert 🙂

  3. Der var innlegget der ja, fint at du oppdaterer fra konferansen! Og så er det bare å håpe at de klimavennlige verdiene og visjonene blir tydeligere tema i debatter i tiden fremover.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s