Indre og ytre verdier: Hvorfor motivasjonen bak handling ikke er likegyldig

DSC_0741

Indre verdier: Tilhørighet, natur, kjærlighet. 

Kjører du Tesla fordi den ytre verden forteller deg at det er status, eller er det fordi du innerst inne virkelig bryr deg om miljøet? Forskning tyder på at det er viktig å aktivere såkalte  «indre verdier» dersom man ønsker et varig miljøengasjement.

I et eksperiment utført av Gregory Maio ved Cardiff University skulle tre grupper av forsøkspersoner memorisere forskjellige ordrekker. Den første gruppa skulle huske en rekke med ord som hadde med mat å gjøre. Den andre gruppa skulle huske ord som «å hjelpe» og «medmenneskelighet», ord assosiert med indre verdier. Den tredje gruppa skulle huske ord som «dyktig» og «suksessfull», ord assosiert med ytre verdier. Nå hadde forsøkspersonene fått «aktivert» ulike verdier.

Da eksperimentet tilsynelatende var over, forklarte forskeren deltakerne at han trengte folk til et eksperiment også neste uke. Dessverre hadde han ikke noen penger å gi deltakerne, men kunne de tenke seg å stille opp likevel? Og i så fall, hvor lenge kunne de tenke seg å hjelpe ham? Som man antok, var det stor forskjell mellom gruppene. Gruppa som hadde øvd på matord, og altså ikke hadde fått aktivert noen spesiell verdi, kunne tenke seg å hjelpe forskeren i gjennomsnitt ca. 40 minutter. Gruppa som hadde fått aktivert indre verdier gjennom å skulle huske ord som medmenneskelighet, ville derimot hjelpe til i over en time! Og hva tror du skjedde med dem som hadde fått aktivert ytre verdier? Jo, de var villig til å avse klart kortest tid, om lag 30 minutter.

Eksperimentet illustrerer forskjellen mellom indre og ytre verdier (intrinsic og extrinsic values).

I denne videoen snakker WWF-klimastrateg Tom Crompton om forskjellen mellom de to – og hvorfor det er helt essensielt å appelere til indre verdier om man vil skape et varig og ambisiøst miljø- eller samfunnsengasjement. Dette innlegget er basert på videoen, og et foredrag Crompton holdt på klimapsykologikonferansen på BI i fjor.

Indre verdier: Mål i seg selv

Indre verdier er rettet mot mål som føles gode og belønnende i seg selv, for eksempel å være sammen med eller hjelpe andre, å føle at man hører til, å ta vare på miljøet eller å tilbringe tid i naturen.

DSC_0107

DSC_0195

Vektleggelse av indre verdier er funnet å henge sammen med sosialt engasjement og miljøengasjement. De som syns indre verdier er viktig, er mer sannsynlig å:

  • Stemme på politikere som er opptatt av miljø.
  • Å følge med på disse politikerne, drive lobbyvirksomhet etc.
  • Jobbe frivillig.
  • Kjøpe etiske produkter.
  • Gjøre miljøvennlige handlinger som å kildesortere eller plukke opp andres søppel.

Når vi gjør noe motivert av indre verdier, holder vi oss dessuten til atferden lenger. Hvis du går på tur fordi du syns det er deilig å gå på tur i skogen, er det mer sannsynlig at du klarer å fortsette med det, enn om du gjør det bare fordi du vil slanke deg.

Ytre verdier: Midler for å oppnå et mål

Hvilket bringer oss over på ytre verdier, som står i motsetning til indre verdier. Hvis man gjør noe ut fra ytre verdier, gir det mindre følelse av forpliktelse. Ytre verdier er mer egoistiske. De har ingen verdi i seg selv, uten å vurderes ut fra effektene de gir opphav til: målet er ytre anerkjennelse eller belønning. Det er for eksempel ikke behagelig i seg selv å være rik eller vakker, men det er tilfredsstillende fordi vi vet hva pengene kan brukes til og hvilken anerkjennelse utseendet gir. Velstand, sosial status, makt og det å bry seg om sikkerhet er eksempler på ytre verdier, og disse opptrer ofte sammen.

Verdier kan styrkes 

Men før vi fortsetter: Hva er egentlig verdier? Psykolog og verdiforsker Shalom Schwartz definerer verdier som «oppfatninger av hva som er ønskelig, som påvirker hvordan folk velger handlinger og evaluerer hendelser». Verdier er individuelle eller kulturelle prinsipper som former hva vi gjør og hva vi tenker. De skapes ofte tidlig i livet, de er kulturelt kontruert og sterkt knyttet til identitet. Verdier er ganske konsistente over tid, men kan også påvirkes og endres. Og på samme måte som muskler, så kan de trenes for så å bli sterkere over tid.

Du kan ikke kan vektlegge alle verdier like mye. Indre og ytre verdier er motpoler som går på bekostning av hverandre. Hvis en person syns ytre verdier er viktige, er det sannsynlig at personen er mindre opptatt av indre verdier. Og faktorer som styrker ytre verdier har tendens til å svekke indre verdier, og vice-versa. (For mer om verdier, se slutten av innlegget)

Og hvordan styrke en verdi? Jo, når vi gjør noe, for eksempel en god gjerning, så aktiverer handlingen spesifikke verdier, som i sin tur påvirker nye holdninger og atferd. Så når jeg hjelper noen, aktiverer jeg den indre verdien godhet, og den verdien styrkes. Jeg begynner å tenke at godhet er en viktig verdi for meg, og får kanskje lyst til å være hjelpsom også i framtida.

Meg, meg, meg 

Indre verdier trenes for eksempel gjennom å vokse opp i en omsorgsfull og trygg familie, gjennom å være sammen med gode venner, å være mye ute i naturen og å bruke kreativitet.

Samfunnet jobber derimot hardt med å trene opp våre ytre verdier. Reklame minner oss konstant på hvordan vårt sosiale image etableres gjennom ting vi kjøper. Media melder om rike kjendisers livvstil, hvordan DIN økonomi vil preges av renteendringa og hvilken butikk DU skal handle på for å få BILLIGST mat. BNP og økonomisk vekst brukes som mål nummer 1 på hvordan det står til med landet. Alt dette bidrar til at vi styrker våre ytre verdier, og tenker at status, penger og makt er viktige for oss enn det kanskje er.

DSC_0318

Jeg kjenner mine ytre egoverdier trenes og styrkes for hvert sekund jeg er i en butikk. Beste kur: La være å gå inn.

Empatikurs på skolen og Brutto Nasjonalt Lykkeprodukt?

Så, nå tilbake til elbil-eksempelet. Med kunnskapen om indre og ytre verdier i bakhodet: er det fortsatt likegyldig hvorfor folk kjøper elbil, så lenge de gjør det?

I følge Tom Crompton kan det virke mot sin hensikt å selge inn klimavennlige produkter ved å fokusere på ytre verdier. Hvis vi kjøper en Tesla fordi det er status og den gir økonomiske fordeler, styrker vi våre ytre verdier, og vil få lyst til å handle mer egoistisk i framtida. Dersom vi kjøper den fordi vi er opptatt av klima og medmennesker med astma, aktiveres indre verdier og vi vil få lyst til å handle mer miljøvennlig og solidarisk også i framtida. Dessuten gir handlinger gjort motivert av indre verdier mer varig endring.

Crompton avslutter med to viktige implikasjoner av kunnskap om indre og ytre verdier:

1. Miljøbevegelsen og andre organisasjoner har ikke råd til å fokusere smalt på enkeltsaker. Vi må spørre oss selv: Hva er det i samfunnet som trener, og over tid styrker, de hjelpsomme, indre verdiene? Og motsatt: hva er det som trener og styrker de ytre, egoistiske verdiene?

Mulige virkemidler kan være programmer for å styrke empati på skolen. Å bytte ut BNP som mål på nasjonal progress, med et mål som reflekterer at menneskene i landet faktisk har det bra. Kampanjer mot reklame, særlig rettet mot barn.

2. Hvis du skal selge en parfyme, har det ikke noe å si hvilke verdier du appelerer til. Men dersom du vil få folk til å bry seg mer om andre mennesker eller om planeten, har det masse å si.

Tenk på når du har blitt motivert til å spise mindre kjøtt fordi det gjør deg tynnere og friskere. Eller har blitt fortalt at du må bry deg om at en art utryddes fordi det kan føre til økonomisk tap (som boka «What has Nature ever Done for Us?» av Tony Juniper, som kom ut i fjor). Eller at du bør bry deg om hvordan funksjonshemmede behandles fordi staten taper penger om de ikke bidrar. Dette er alle argumenter som trener og styrker ytre, egoistiske verdier. Og selv om de kan ha fordeler og motivere til engasjement på kort sikt, er det mye som tyder på at de virker mot sin hensikt på lang sikt.

I dag er ofte klimasaken rammet inn som ytre verdier, i stor grad som økonomi. Mer effektivt er det om det å jobbe for klima framstilles som  noe vi må gjøre på grunn av ting vi elsker: natur, venner, fred, mennesker på resten av jorda.

Les også tidligere innlegg om klimapsykologi:

Klimapsykologi #1 Introduksjon

Klimapsykologi #2 om Framing: Språk er makt.

Klimapsykologi #3 om Klimaparadokset: Hvorfor handler vi ikke?

PS. Litt mer om verdier

Schwartz’ 10 universelle verdier

Schwartz har forsket på verdier i hele verden, og identifisert 10 universelle grupper av verdier. Det varierer altså fra individ til individ hvilke som er viktigst, men disse grupperingene av verdier er funnet viktige på tvers av land:

  • Makt (autoritet, lederskap, dominans)
  • Oppnåelse/prestasjoner (suksess, evne, ambisjon, påvirkning, intelligens, selv-respekt)
  • Hedonisme (nytelse, å nyte livet)
  • Stimulans (spennende liv, variert liv, aktiviteter)
  • Selv-retning (kreativitet, frihet, uavhengighet, nysgjerrighet, å ta egne valg)
  • Universalisme (vidsom, sosial rettferdighet, likhet, fred, skjønnhet, å være i ett med naturen, å beskytte miljøet, indre harmoni)
  • Godhet/menneskekjærlighet (hjelpsomhet, ærlighet, tilgivelse, lojalitet, ansvar, vennskap)
  • Tradisjon (respekt for tradisjon, måtehold, ydmykhet, fromhet)
  • Konformitet/tilpasning (selvdisiplin, lydighet)
  • Sikkerhet (renhet, familiesikkerhet, nasjonal sikkerhet, stabilitet i sosial orden, helse, følelse av å høre til)

Henger sammen

Verdier kan altså forstås som grupperinger, hvor noen ligger nær hverandre, og andre ligger langt unna hverandre. Schwartz har lagd en circumplex-modell med de 10 universelle verdiene:

Values1

Verdier i circumplex-modell. Self-transcendence er omtrent tilsvarende indre verdier, mens self-enhancement tilsvarer ytre verdier.

Verdiene som ligger nær hverandre er knyttet sammen, og når én aktiveres kan det «smitte over» på verdien ved siden av, så den også styrkes. Verdier som står overfor hverandre i modellen er derimot motsetninger, og går på bekostning av hverandre.

På illustrasjonen under er flere underverdier inkludert. Legg merke til at «universalism» inkluderer både rettferdighet, indre harmoni, tilgivelse og beskyttelse av miljø. Det betyr at når for eksempel verdien «rettferdighet» styrkes, blir også verdien om å ta vare på miljøet styrket.

Values2

Illustrasjonene er hentet fra Values and Frames.

Advertisements

One thought on “Indre og ytre verdier: Hvorfor motivasjonen bak handling ikke er likegyldig

  1. Tilbaketråkk: Hvilke verdier driver dine handlinger? Slik finner du dem!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s