Vegetarmiddag med Dr Pachauri

pachauri

«Folk spør meg hvordan jeg får i meg nok proteiner som vegetarianer. ‘Spør en elefant til råds’, svarer jeg da.

Og hvis du fortsatt er usikker etter å ha snakket med elefanten, spør en hest.

Dersom du fortsatt lurer på hvordan det er mulig å få i seg nok proteiner uten å spise kjøtt, spør en som ligner enda mer på mennesket. Spør en gorilla.»

Omtrent dette sa en kjent vegetarianer som jeg var så heldig å møte i helga, nemlig Rajendra Kumar Pachauri, leder av FNs klimapanel (IPCC).

Fredsprisen

Dr Pachauri mottok Nobels fredspris på vegne av FNs klimapanel sammen med Al Gore i 2007. Han leder også TERI (The Energy and Resource Institute), verdens største forskning- og utviklingsinstitusjon innen fornybar energi og bærekraftig ressursbruk, med hovedsete i New Dehli.

Nå i helga var Dr Pachauri med en rådgiver på uformelt besøk på Energigården hvor familien min bor. Han var en humoristisk og utrolig hyggelig mann. Vi snakket blant annet om vegetarmatens fortreffelighet, og mamma og jeg hadde bare litt prestasjonsangst da vi skulle lage middag. Det ble jordskokkburgere med grønnsakssalat, ovnsbakt aubergine, fylt sopp og hjemmelagd is av blåbær, bringebær og banan til dessert. Dr Pachauri mente vi burde reise til India og starte en nordisk vegetarrestaurant. Det hadde vært noe!

Blir modell for internasjonale energigårder

Anledningen for besøket var en samarbeidsavtale som er inngått mellom Energigården og Dr Pachauri. Energigården er et informasjonssenter for bioenergi og annen fornybar energi som pappa startet opp på begynnelsen av 1990-tallet, som du kan lese mer om her. På Energigården vises bio- og solenergi i praksis, gjennom at nesten all energi til gården kommer fra egen skog samt fra solfangere på taket. Privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og offentlige personer kommer til gården for å lære om fornybare energisystemer. Det er også et konsultent- og rådgivningsfirma.

Energigården er nå i ferd med å etablere et globalt nettverk av «energigårder» etter å ha signert en samarbeidsavtale med Dr Pachauri i fjor. Avtalen går ut på at Energigården og TERI skal utvikle kompetanse- og opplæringssentre for fornybar energi, lokal energiproduksjon og energieffektivisering i Myanmar og India, og etter hvert også i flere andre land. Det norske Energigården-konseptet skal brukes som modell. Energigården har allerede utarbeidet forprosjekter for energigårder i Kenya og Ukraina. Så dette er utrolig spennende, og jeg er stolt datter!

Øke kunnskap om fornybare energikilder

Målet med å bygge opp internasjonale energigårder er å hjelpe mennesker i rurale strøk til å utnytte sine lokale fornybare energiressurser på en energieffektiv og bærekraftig måte.

Hvorfor? Verden kommer til med å trenge mye energi i framtida. Som kjent bør framtidas energibruk i stadig mindre grad komme fra fossile kilder som olje. Etterspørselen etter fornybar energi vil derfor bli stor også i utviklingsland, spesielt i rurale strøk hvor det i dag er begrenset tilgang på ren og moderne energi.

Det er et stort ressurspotensial for bio-, sol-, vind- og vannkraft i disse landene, men bruken begrenses av mangel på kunnskap, teknologi og kapital. IPCCs siste rapport fra april trekker fram bioenergi som en av de viktige bærebjelkene i framtidas energisystem. Med riktig bruk av ressursene og moderne teknologier kan 20-60% av verdens energibehov dekkes av biomasse innen 2050. I dag står bioenergi for 12%, noe som tilsvarer ca. 2/3 av den fornybare energibruken.

Jeg gleder meg til å følge prosjektene framover.

Miljøpsykologi

Jeg fikk selvfølgelig spurt Dr Pachauri om han kjente til miljøpsykologi, og det gjorde han. Han mente det er et viktig felt som det bør satses mye mer på framover. Så der var vi enige!

Begge bildene er tatt av Kari-Anne Jønnes.

pachauri2

Reklamer

Jordskokkbiffer med lun grønnsakssalat og fløtesaus

DSC_0081

Jordskokk er noe av det beste jeg vet! Da jeg skulle feire levert masteroppgave, sto derfor jordskokkbiffer på festmenyen. Denne middagen er så smakfull og tilfredsstillende at den trygt kan lages også til folk som har det for seg at de trenger kjøtt for at middagen skal bli komplett. Bedre enn noen søndagssteik jeg har smakt, i alle fall.

Originaloppskriften er fra den svenske kokken Michael Björklund, og jeg fant den på NRK. Egentlig er det ramsløk i sausen og ramsløkblomster i salaten, så er du så flink å ha plukket ramsløk, så bruk det. Jeg hadde ikke ramsløk, men sausen smakte helt fabelaktig med litt gressløk i.

Dette er en stor porsjon, jeg hadde jordskokkbiff til mange dager etter å ha lagd denne. Halver eventuelt. Pass på å skjære ganske tjukke skiver av jordskokkbiffene, hvis ikke kan de smelte litt utover i panna. Og ikke ha jordskokken for lenge i ovnen, poenget er at de fortsatt skal gi god tyggemotstand i biffene. MMMMMmm!

Du trenger:

til 8 porsjoner

Jordskokkbiffer

  • 0,5 kg jordskokker
  • 1 ss eddik
  • 100 g smør
  • 1 kg poteter
  • 1 dl revet parmesan eller gräddost
  • 1 klype havsalt
  • 3 klyper svart pepper

Saus

  • 1 dl hvitvin
  • 2 sjalottløk
  • 0,5 dl kremfløte
  • 1 dl crème fraîche
  • 100 g smør
  • 10 ramsløkblader (kan sløyfes eller erstattes med litt gressløk)

Grønnsakssalat

  •  3 gulrøtter
  • 12 reddiker
  • 16 ferskpoteter
  • 12 vårløk
  • 1 bunt dill
  • 1 bunt ruccola
  • 16 ramsløkblomster (kan sløyfes)
  • 2 klyper salt
  • 3 ss smør

DSC_0063

Sånn gjør du:

Biffer:

  1. Sett stekeovnen på 160 °C. Skrell jordskokkene og legg dem i kaldt vann med litt eddik (1 ss eddik per 1 liter vann) så de holder seg hvite. Skjær dem grovt i mindre biter og legg dem i en ildfast form. Tilsett 100 g smør, havsalt og pepper. La det steke ved 160 °C i ca. 10 minutter i ovnen.
  2. Skrell og kok potetene. Mos potetene og bland inn parmesan eller annen ost. Smak til med salt og pepper.
  3. Ta jordskokkene ut av ovnen og rør dem sammen med potetmosen. Moses til en grov masse – la det være igjen jordskokkbiter i biffene.
  4. Legg jordskokkblandingen på et stykke aluminiumsfolie. Form den til en pølse ved hjelp av folien. Pakk den godt inn i folien. Settes kaldt i minst en halv time. Når rullen er kald tas folien av. Skjær to cm tykke skiver og stek dem i smør til pent brune biffer.

DSC_0048

Saus:

  1. Hell hvitvin i en gryte. Grovhakk løken, ha den i gryten. La det koke en stund til halvparten av væsken har fordampet. Tilsett fløten og kok til sausen blir tykk. Salte og pepre. Tilsett crème fraîche og 100 g smør. La det koke opp og smak til med salt og pepper. Sausen er ferdig når det kommer trege bobler.
  2. Hvis du har ramsløk, finhakk denne og bland bladene inn i sausen. Kjør med en stavmikser sammen med to spiseskjeer smør til en jevn, grønn saus. Har du ikke ramsløk, klipp eventuelt oppi litt gressløk. Serveres til jordskokkbiffene og grønnsakssalat.

Grønnsakssalat:

  1. Kok potetene sammen med mye dill. Vask og rens grønnsakene og del reddiker (tynne skiver), vårløk (skiver), gulrøtter (tynne skiver) og kokte poteter (tykkere skiver). Ha to cm vann i bunnen av en gryte sammen med to spiseskjeer smør. Legg i de kokte, oppskårne potetene og gulrotskivene. La det det småkoke et minutt før du har i vårløken og reddikene. Strø på salt og pepper.
  2. Pynt med ruccola, ramsløksblomster, dill og pepper. Serveres sammen med jordskokkbiffer og ramsløksaus.

DSC_0071

DSC_0080

DSC_0097

Ugress er digg III: Brenneslepesto

DSC_0173

Hvorfor fly inn basilikum, pinjekjerner, olivenolje og parmesan langveisfra for å lage pesto, når du kan finne pestoingredienser så å si i hagen? I denne pestoen er pinjekjerner byttet ut med tørt brød, basilikum med brennesle og olivenolje med rapsolje. Skeptisk? Bare prøv, dette ble skikkelig godt! Som ost brukte jeg parmesan fordi vi hadde mye hjemme fra snille svigerforeldre som har vært i Roma, men hvis du vil ha 100 prosent lokal pesto kan du jo bruke en norsk fast og smakfull ost i stedet.

Pestoen kan brukes på samme måte som du ville brukt vanlig pesto, for eksempel på pasta, sammen med annet pålegg på brødskiva eller ha en dæsj i kremet potetsuppe. Jeg lagde lunsjsalat av en boks kikerter, chilimarinert fetaost, gulrotskiver, purre og neslepesto, det ble skikkelig godt.

Pesto av brennesle

Du trenger:

  • 20 gram brødsmuler/tørt brød
  • 100 gram unge brennesleblader, evt toppbladene på eldre planter
  • 20 gram parmesan eller annen fast og smakfull ost
  • 1/2 hvitløksfedd, most sammen med litt salt
  • 150-200 ml ryps/rapsolje
  • Salt og pepper

DSC_0148

    Sånn gjør du:

  1. Forvarm ovnen til 180°C. Smuldre opp brødet i smuler i en ildfast form eller på en stekeplate, og la det steke i 10 minutter til smulene er gyldne. Sjekk dem ofte så det ikke svir seg. Ha smulene over på en tallerken og la dem avkjøles.
  2. Plukk brennesler. Ta bare de yngste bladene, eller bare de øverste bladene på eldre planter. Fjern alle stilker bortsett fra de tynneste, og vask godt. Bruk hansker!
  3. Fyll en bolle med iskaldt vann.
  4. Fyll en stekepanne som er stor nok til å romme all brenneslen halvfull med vann. La det koke opp.
  5. Ha i brenneslebladene, dytt dem ned i vannet med en tresleiv. La det koke i kun 1 minutt, hell så av vannet gjennom en sil over en bolle for å ta vare på kokevannet. Ha med en gang neslene i isvannet. Med en gang de er avkjølt, ta dem ut av vannet og klem ut så mye vann du klarer. De brenner ikke lenger nå som de er kokt.
  6. Ha brenneslen i en foodprocessor sammen med brødsmuler, ost og hvitløk, eller bruk en stavmikser til å mose det sammen. Ha i olje litt etter litt til du har en passe løs blanding. Du kan eventuelt også støte ingrediensene sammen med en morter.
  7. Smak til med salt og pepper. Tada, ferdig!
  8. Neslevannet du tok vare på er kjempenæringsrikt og kan drikkes.
DSC_0152

Superlokalt: Rapsolje som er dyrket på Hadeland og presset på gården jeg kommer fra.

DSC_0168

Min stavmikser er ødelagt, så jeg finhakket ingrediensene og moste det sammen med en sleiv.

DSC_0180

For flere brennesleoppskrifter, se også:

Ugress er digg I:Brenneslesuppe

Ugress er digg II: Nesle Aloo

 

Oppskriften på pesto fant jeg på River Cottage.