Vil du lære mer om klimapsykologi?

Skjermbilde 2014-09-26 kl. 08.41.44

Jeg har skrevet en del om klimapsykologi her på bloggen tidligere – som klimaparadokset (hvorfor bryr vi oss ikke mer om global oppvarming?) og framing av klimasaken, og hvordan nudging kan gjøre det enklere for folk å handle miljøvennlig.

14. oktober arrangeras det for tredje år på rad en konferanse om klimapsykologi på BI. Hvem som helst kan være med, det er gratis, og årets program ser veldig spennende ut – Jørgen Randers skal åpne det hele, og Kristin Halvorsen skal snakke om hvordan man kan gjøre klimasaken til en fellessak for både høyre- og venstresida. Det blir tre tema: a) klimakommunikasjon, b) vitenskapskommunikasjon generelt, og c) hvordan å kurere klimaapati. Og siste del blir ekstra spennende, siden jeg skal snakke om masteroppgaven min, og hvordan man kan bruke nudging til å redusere kjøttforbruk!

meld dere på her, alle sammen.

Advertisements

5 strategier for bedre klimakommunikasjon

Table2,short-page-001Når vi vet mer om klimaendringene enn noensinne – hvorfor handler vi fortsatt ikke (mer)? Noe av svaret er å finne i psykologien. Og også noe av løsningen.

Sammen med psykolog og økonom Per Espen Stoknes fra Senter for klimastrategi ved BI, har jeg skrevet en bloggpost om strategier for bedre klimakommunikasjon. Bloggposten er publisert på nettstedet talkingclimate.com, og kan leses her. Talking Climate er for øvrig et kjekt sted for å lære mer om klimakommunikasjon.

Innlegget er oppsummert i de to tabellene på denne siden.

Table1,short-page-001


Urealistisk optimisme: Det skjer aldri meg

DIGITAL CAMERA

Optimisme er en fantastisk ting. Den skaper teknologisk framgang og motiverer gründere. Den gjør at vi tør å hoppe inn i nye forhold selv etter å ha fått hjertet knust. Den lar oss tro at vi går enn sunn og god framtid i møte. Optimisme er rett og slett nødvendig for å klare å leve.

Men vår evige optimisme kan også bidra til å ødelegge vår egen framtid. Uansett hvor rasjonelle vi tror vi er, preges de aller fleste av oss nemlig av det psykologer kaller urealistisk optimisme eller optimismebias. Dette er en tankefeil som får oss til å undervurdere vår personlige risiko for å rammes av alt fra sykdommer og røykavhengighet til klimaproblemer. Kall det naiv optimisme.

Andre, men ikke meg…

I en studie ble en gruppe studenter bedt om å vurdere sannsynligheten for at 1. de selv, og 2. en tilfeldig medstudent, kom til bli rammet av ulike sykdommer og andre lite hyggelige hendelser gang i framtida. Hva er sjansen for at du/en tilfeldig person får hjerteatakk, kreft, MS, tar livet sitt, blir drept?

Hva tror du skjedde? Jo, for nesten alle de hypotetiske hendelsene så vurderte folk at en tilfeldig medstudent hadde høyere risiko for å bli rammet enn det de selv hadde. Her er det altså noe som ikke går opp.

Selv om det selvfølgelig er hyggeligst å tenke at man aldri vil få kreft eller hjerteatakk, og bekymring absolutt ikke er helsebringende heller, kan denne optimismen være problematisk. Livsstil øker som vi vet risikoen for mange sykdommer. Men hvis man uansett ikke tror man vil få kreft eller hjerteatakk, oppleves kanskje ikke trening, kosthold, stress og røyking som så viktig. Studier viser også at røykere tror de har lavere risiko for å dø av røyking enn det ikke-røykere mener at røykere har (selv om røykere og ikke-røykere var helt enige om hvor dødelig røyking generelt er. Røykerne følte bare ikke at dette gjaldt dem selv). Dessuten tror over halvparten av de som røyker at de lett kan slutte. Selv om 7 av 10 voksne røykere har prøvd å slutte uten å få det til.

En annen studie viste at studenter som trodde de hadde den minste risikoen for å utvikle et alkoholproblem i forhold til sine medstudenter, var de som to år senere hadde høyest sjanse for å faktisk ha fått et alkoholproblem. Optimisme er ikke bare sunt, altså.

optimisme

Begge bilder: Flickr

Det har ikke skjedd til nå

Det er ikke bare når det gjelder egen helse vi tror vi er heldigere enn andre. Vår urealistiske optimisme slår også inn når vi vurderer risiko for klimaendringer og miljøproblemer. Flere studier viser at folk tror de har mindre risiko for å rammes av miljøproblemer og klimaendringer enn det både naboen (!) og mennesker i andre land har.

En viktig grunn til urealistisk optisme er sannsynlig den (irrasjonelle) tanken om at «når det ikke har skjedd ennå, så er det usannsynlig at kommer til å skje i framtida.»

Mange mener at optimisme er en del av menneskets natur, et trekk som er blitt selektert fram av evolusjonen. Våre forfedre fikk seg nok enklere både bytte og partner dersom de var optimistiske. Men er det den naive optimismen som nå skal ødelegge for oss?