Sicilia

I tre uker er Vegard og jeg på gjennomreise på Sicilia, en av mine yndlingsplasser her i verden. Her har både arabere, grekere, romere og normannere regjert oppgjennom tida, og alle har satt sitt preg på øya; noe man merker på alt fra folkene til arkitekturen og maten. MATEN! En av mange gode grunner til å elske Middelhavets største øy.

Aldri har jeg fått aubergine så silkemyk og velpreparert som her, tomater så søte og appelsiner så smakfulle. For ikke å snakke om pistasjenøttene, og det herlige pistasjepålegget som er en grønn variant av Nutella.

Dessuten er Sicilia granitaens hjemsted, denne herlige tørsteslukkeren av knust is og sukker og en eller annen frukt – sitron, vannmelon eller jordbær, eller alle mulige andre smaker.

Jeg liker dessuten at sicilianere virker å være like gale etter mat som meg, og kan snakke om mat en evighet.

Hjemme hos Lucio i Lentini ble vi servert pasta med pesto med Merlot-vin til, alt hjemmelagd med råvarer fra landstedet hans. Og etter maten, min store kjærlighet: hjemmelagd limoncello (sitronlikør).

Hos Paula i Giardini-Naxos startet dagen med nypresset juice fra appelsinene hun og mannen dyrker, og utover dagen fikk vi små terter lagd med aprikos fra hagen deres.

Oppe i fjellene nær Avola kjøpte vi nylagd geiteost på en gård hvor geitene gikk fritt rundt hele året. Osten var veldig mild til å være geitost, og nesten som mozzarella i konsistensen, bare med masse små hull i.

Nå er vi kommet oss til Palermo, som er blitt kåret til en av verdens beste byer for gatemat. Det skal testes i kveld! Jeg holder meg nok unna innvoller i ulike former, som er populært her, men tenker å prøve ut panelle som er friterte, tjukke lapper av kikertmel.