Vegetarmiddag med Dr Pachauri

pachauri

«Folk spør meg hvordan jeg får i meg nok proteiner som vegetarianer. ‘Spør en elefant til råds’, svarer jeg da.

Og hvis du fortsatt er usikker etter å ha snakket med elefanten, spør en hest.

Dersom du fortsatt lurer på hvordan det er mulig å få i seg nok proteiner uten å spise kjøtt, spør en som ligner enda mer på mennesket. Spør en gorilla.»

Omtrent dette sa en kjent vegetarianer som jeg var så heldig å møte i helga, nemlig Rajendra Kumar Pachauri, leder av FNs klimapanel (IPCC).

Fredsprisen

Dr Pachauri mottok Nobels fredspris på vegne av FNs klimapanel sammen med Al Gore i 2007. Han leder også TERI (The Energy and Resource Institute), verdens største forskning- og utviklingsinstitusjon innen fornybar energi og bærekraftig ressursbruk, med hovedsete i New Dehli.

Nå i helga var Dr Pachauri med en rådgiver på uformelt besøk på Energigården hvor familien min bor. Han var en humoristisk og utrolig hyggelig mann. Vi snakket blant annet om vegetarmatens fortreffelighet, og mamma og jeg hadde bare litt prestasjonsangst da vi skulle lage middag. Det ble jordskokkburgere med grønnsakssalat, ovnsbakt aubergine, fylt sopp og hjemmelagd is av blåbær, bringebær og banan til dessert. Dr Pachauri mente vi burde reise til India og starte en nordisk vegetarrestaurant. Det hadde vært noe!

Blir modell for internasjonale energigårder

Anledningen for besøket var en samarbeidsavtale som er inngått mellom Energigården og Dr Pachauri. Energigården er et informasjonssenter for bioenergi og annen fornybar energi som pappa startet opp på begynnelsen av 1990-tallet, som du kan lese mer om her. På Energigården vises bio- og solenergi i praksis, gjennom at nesten all energi til gården kommer fra egen skog samt fra solfangere på taket. Privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og offentlige personer kommer til gården for å lære om fornybare energisystemer. Det er også et konsultent- og rådgivningsfirma.

Energigården er nå i ferd med å etablere et globalt nettverk av «energigårder» etter å ha signert en samarbeidsavtale med Dr Pachauri i fjor. Avtalen går ut på at Energigården og TERI skal utvikle kompetanse- og opplæringssentre for fornybar energi, lokal energiproduksjon og energieffektivisering i Myanmar og India, og etter hvert også i flere andre land. Det norske Energigården-konseptet skal brukes som modell. Energigården har allerede utarbeidet forprosjekter for energigårder i Kenya og Ukraina. Så dette er utrolig spennende, og jeg er stolt datter!

Øke kunnskap om fornybare energikilder

Målet med å bygge opp internasjonale energigårder er å hjelpe mennesker i rurale strøk til å utnytte sine lokale fornybare energiressurser på en energieffektiv og bærekraftig måte.

Hvorfor? Verden kommer til med å trenge mye energi i framtida. Som kjent bør framtidas energibruk i stadig mindre grad komme fra fossile kilder som olje. Etterspørselen etter fornybar energi vil derfor bli stor også i utviklingsland, spesielt i rurale strøk hvor det i dag er begrenset tilgang på ren og moderne energi.

Det er et stort ressurspotensial for bio-, sol-, vind- og vannkraft i disse landene, men bruken begrenses av mangel på kunnskap, teknologi og kapital. IPCCs siste rapport fra april trekker fram bioenergi som en av de viktige bærebjelkene i framtidas energisystem. Med riktig bruk av ressursene og moderne teknologier kan 20-60% av verdens energibehov dekkes av biomasse innen 2050. I dag står bioenergi for 12%, noe som tilsvarer ca. 2/3 av den fornybare energibruken.

Jeg gleder meg til å følge prosjektene framover.

Miljøpsykologi

Jeg fikk selvfølgelig spurt Dr Pachauri om han kjente til miljøpsykologi, og det gjorde han. Han mente det er et viktig felt som det bør satses mye mer på framover. Så der var vi enige!

Begge bildene er tatt av Kari-Anne Jønnes.

pachauri2

Reklamer

Kjøttproduksjon og fem vegetarblogger

DSC_0114

Det er mange grunner til at jeg spiser lite kjøtt. I starten ble jeg inspirert av andre som var vegetarianere, og jeg fikk lyst til å handle mer i tråd med hvordan jeg egentlig liker å se på meg selv: nemlig som en person som er opptatt av både klima og dyr. Etter hvert har det blitt en vane. Jeg syns rett og slett en tallerken full av masse fargerike grønnsaker og krydre smaker mye bedre og er mer tilfredsstillende enn en tallerken med et kjøttstykke og noe tilbehør. «Jøss, jeg ble jo skikkelig mett!» uttalte en gang en mannlig middagsgjest etter å ha spist rødbetburgere hos meg. Ja, selvfølgelig ble du mett! Tror folk at jeg går rundt og er konstant sulten? Jeg tror mange som er vant til å spise kjøtt, undervurderer hvor fort man vender seg til å bli totalt tilfredsstilt selv når middagen ikke inneholder kjøtt, både med tanke på metthet og smak.

Asiatisk veganrestaurant i WIlliamsburg, New York.

Asiatisk veganrestaurant i Williamsburg, New York.

Etter at jeg begynte å spise mest vegetarisk, har jeg dessuten blitt enda mer glad i å lage mat, og spiser mye bedre mat enn jeg noengang har gjort. Det er så uendelig mange grønnsaker, bønner, linser, korn, krydder etc. å eksperimentere med, så mange smaker å utforske, og siden man ikke kan gå for «kjøttstykke og potet»-løsningen, utfordres kreativiteten hver deg.

DSC_0047

DSC_0366

Aubergine med parmesan, en av mine yndlingsretter over alle.

Jeg føler meg dessuten sunnere og friskere når jeg ikke spiser kjøtt, og får ikke lenger den tunge følelsen i magen som jeg ofte kunne få etter å ha spist før.

IMG_7136

Hadde det bare vært et bedre vegetartilbud rundt omkring, hadde jeg vært storfornøyd som vegetarianer.

Og dessuten så føles det veldig godt å gjøre noe som jeg vet er bedre for miljøet, og som har betydning. Det kan være vanskelig å vite hva som egentlig er det beste å gjøre med tanke på klima og miljø, det er så mange sprikende råd og ulike hensyn som må veies opp mot hverandre, og man kan føle at man som individ ikke har noen påvirkningskraft uansett. Men å spise mindre kjøtt er garantert safe. Det råder ingen som helst tvil om at kjøttproduksjon er et stort klimaproblem, og skulle alle verdens innbyggere ha spist like mye kjøtt som oss, ville det rett og slett ikke gått. Skal det være håp om å stanse klimaendringene, er det helt nødvendig at vi begynner å spise mindre kjøtt og melkeprodukter.

Vi må spise mindre kjøtt og melk

«Vi har vist at å redusere kjøtt- og melkeproduksjon er nøkkelen til å få klimaforurensing fra landbruket ned til trygge nivåer,» sier  Dr Fredrik Hedenus, som står bak en ny rapport som handler om klimakonsekvensene av kjøtt- og melkeproduksjon. Her kommer det  fram at å kutte drivhusgassutslipp fra energi- og transportsektoren ikke vil være nok i seg selv for å hindre temperaturøkninger. Innholdet på middagstallerkenen vår må også endres.

Innen 2070 kommer vi til å være mange flere mennesker på jorda, og samtidig forventer man at dietter bestående av mye kjøtt, melk, ost og andre produkter som fører til høye klimagassutslipp kommer til å bli mer vanlig, i takt med økonomisk vekst i mange deler av verden. Utslipp fra landbruk er vanskelig og dyrt å redusere gjennom endringer i produksjonsmetoder og teknologi. Dermed vil en økende befolkning som spiser mer kjøtt og melk, føre til økende klimaforurensing fra matsektoren.

Stefan Wirsenius, en annen av forskerne bak rapporten, sier at «Disse utslippene kan reduseres med tilstrekkelig effektivitetsgevinster i kjøtt- og melkeproduksjon, og med hjelp fra ny teknologi. Men det er begrenset hvor mye utslippene kan reduseres på denne måten, og det vil sannsynligvis ikke være nok for å holde oss innenfor klimagrensa, dersom kjøtt- og melkeproduksjon fortsetter å vokse.»

Kjøtt fra biff og lam bidrar med de høyeste landbruksutslippene relativt til hvor mye kalorier de inneholder. Beregninger viser at innen 2050 kan biff og lam stå for halvparten av alle klimagassutslipp fra landbrukssektoren, man bare bidra med 3 prosent av menneskelig kaloriinntak! Ost og andre melkeprodukter vil stå for omlag 1/4 av totale klimagassutslipp fra landbruket.

Konklusjonen er klar: Vi må spise mindre kjøtt og melkeprodukter. Klarer vi ikke det, kan det blir umulig å nå FNs klimamål.

Fleksitarianer

Det betyr ikke at alle må bli vegetarianere. Jeg spiser ribbe på julaften og kjøtt når jeg spiser borte med god samvittighet, og elgtartar er noe av det beste jeg vet. Men vi kan alle spise mindre kjøtt. Jeg er ekstremt fornøyd uten, og føler ikke at jeg ofrer noe – tvert i mot ville det ikke tilført meg noe som helst å spise kjøtt til daglig. Bli fleksitarianer du og!

Her er er fem av mine yndlingsblogger for grønn inspirasjon.

Fem fine grønne blogger

1. My New Roots

Skjermbilde 2014-04-06 kl. 12.29.26

Sarah B. er en av mine største matinspiratorer! Her er alltid overraskende smakskombinasjoner, nye måter å bruke ingredienser på, og alt jeg har lagd herfra er helt fantastisk godt. Jeg har tidligere skrevet om hennes verdens beste linsesalat, ferske vårruller med søtpotet, bakt søtpotet med kakao- og tomatsaus, massert grønnkålsalat og fermenteringstips. I det siste jeg har bakt hennes ‘life-changing loaf of bread’, som er nettopp det. Et fantastisk godt og sunt brød som også kan lages glutenfritt. Mango cashew bites er kjempegode mangosnackskuler.

mynewroots.org

2. Green Kitchen Stories

Skjermbilde 2014-04-06 kl. 12.41.46

Det er dette nydelige paret som lærte meg å spire, med oppskriften i kokeboka de har skrevet. Her skriver de gode tips om hvordan å ha et billig vegetarkosthold, med oppskrift på billig mungbønnegryte samtidig. Sjekk ut deres ‘spagetti‘ lagd av squash, med mango- og mintsaus!

greenkitchenstories.com

3. Lilla Matderivén

Skjermbilde 2014-04-06 kl. 12.39.32

En svensk blogg jeg liker veldig godt. Hun som skriver den har småbarn, så her er det også gode tips til hjemmelagd babymat og hvordan man kan gjøre rettene mer barnevennlige. To favoritter herfra er granolabars med bananer, peanøttsmør og gojibær, og squashbiffer med sitron.

lillamatderiven.blogspot.no

4. Veganmisjonen

Skjermbilde 2014-04-06 kl. 12.36.22

Masse deilige oppskrifter uten kjøtt, melk, ost og egg. Herfra elsker jeg lasagne med blomkål og valnøtter og asiatiske quinoaboller. Stort oppskriftarkiv, og ukemenyer. Trenger du tips til søndagsmeny eller vegansk julemat, er dette stedet å lete.

veganmisjonen.com

5. Happy Food Stories

Skjermbilde 2014-04-06 kl. 13.01.05

Denne fargerike og alltid inspirerende bloggen oppdaget jeg ganske nylig, og jeg har tidligere anbefalt Hannas thaisuppe med aubergine og søtpotet. Jeg har også lagd bananpannekaker og sjokoladekake med bønner herfra, med stort hell.

happyfoodstories.blogspot.no

Hva er deres yndlingsmatblogger?

DSC_0268

 

Å fly – et moralsk spørsmål?

DSC_0073I dag vil jeg skrive om å fly. Noe som framkaller de aller beste og de aller verste følelsene i meg.

Å fly er frihet, å være på vei, en lovnad om at alt kan skje. Det er å være 18 år på vei til bestevenninna i Los Angeles, det er å aldri ha 19-årsbursdag fordi jeg forlot USA dagen før og ankom Vietnam dagen etter bursdagen min, det er å dra hjem for å feire jul i Norge med familie og venner jeg ikke har sett på et halvt år. Det er å reise, det beste jeg vet i hele verden.

Samtidig er det min største klimasynd. Som enkeltperson kan jeg spise linser og sykle for harde livet, men så lenge jeg flyr til Argentina på ferie så blir klimaregnskapet likevel begredelig. Det er noe jeg vet jeg bør la være å gjøre.

Hver gang jeg ser reklame for flyreiser som koster det samme som to halvlitere, begynner to minimennesker inni hodet mitt å hoppe opp og ned. Den ene drømmer om papegøyefisk, svaiende palmer og italienske cafeer og skriker ”Gjør det, gjør det! Bestill nå, før du rekker å tenke deg om! Du har jo råd! Snart har du fast jobb og kan ikke spontanreise mer!”. Den andre skriker: ”Nei! Er du dum i hodet! Klart du ikke kan fly dit nå! Du har allerede flydd til USA i år! Tenk på alle klimagassutslippene!”

DSC_0094

Andesfjellene

En god venn

For noen år siden skulle jeg på førjulstur med mamma til Paris. Vi skulle bare være en langhelg, handle julegaver, spise crème brûlée og kose oss. Tidligere samme år hadde jeg flydd til USA, videre derfra til Asia, og hjem igjen, og i tillegg flydd på sommerferie til Italia og til Tromsø for å studere. Jeg fortalte gledesstrålende om den kommende Paris-turen til en jeg kjenner. Hun responderte med å si at det høres jo veldig hyggelig ut, men la til: ”Jeg tenker meg alltid godt om før jeg flyr noe sted. Jeg har vært på en langtur med fly i år, og da legger jeg resten av ferieturene til Norge eller steder jeg ikke trenger å fly til. Det er ikke bra å fly så mye, vet du.”

Jeg ble forfjamset og ubekvem og visste ikke helt hva jeg skulle si. Det var jo en lite hyggelig reaksjon på at jeg skulle på en velfortjent ferie til Paris etter eksamen. Men jeg mumlet vel noe om at jeg visste jo egentlig det, og var enig.

Siden har jeg derimot tenkt på denne samtalen mange ganger, og vært veldig takknemlig for at hun turte å si det hun gjorde. Selv om det var ubehagelig og gjorde meg litt sint der og da, gjorde det noe med meg. I årene etterpå har jeg alltid tenkt meg om før jeg kjøper en flybillett. Jeg er langt fra noen klimahelgen, og har flydd mange både lange og korte turer. Men jeg tar toget om jeg skal til Bergen, Trondheim, Sørlandet (og Lofoten!). Jeg tok toget til konferanse i Nederland i høst. Da jeg bodde i Torino reiste jeg med tog om jeg skulle til Paris, London, Sicilia, Venezia eller Roma. Og jeg drar ikke på shoppehelger med fly. Hvis jeg først flyr, vil jeg være borte så lenge som mulig, og fly må være eneste alternativ. Og har jeg ikke tid til å ta tog i stedet for fly, så får jeg heller dra en gang jeg har tid, eller legge en studiedag til toget.

246637_2112952020663_5953441_n

Ankomst til Venezia med tog.

Frykten for å si fra

Burde si fra mer, når folk vi kjenner gjør ting som er ubetinget og udiskutabelt dårlig for klimaet? Vi vet jo at noe av det vi bryr oss aller mest om når vi tar valg, er hva andre syns om oss og hva folk vi identifiserer oss med gjør – så venner kan ha enorm påvirkningskraft. Eller må folk få gjøre som de vil? Jeg har prøvd noen få ganger, når venner forteller at de har bestilt flere Syden-turer, langhelgener og vennebesøk i Norge i løpet av kort tid – alt med fly, å forsiktig ymte frampå med at det kanskje går an å ta tog dit? Men fy, så ubehagelig det er! Man vil jo helst være en blid og grei venn som sier ”Å, så stas! Det fortjener du! Kos deg!”. Folk setter dessuten naturlig nok opp forsvarsmekanismene når livsstilen deres kritiseres, fordi det er utrolig ubehagelig å bli kritisert: Man forsvarer seg med at man må, man har ikke tid til å ta tog, man er så glad i å reise, reise fører til forbrøring mellom folk, og dessuten skal ikke enkeltindivider måtte ha dårlig samvittighet for å fly! Da får myndighetene gjøre det vanskeligere og dyrere, om det er så ille. (Jeg tenker jo alle disse tingene selv også).

Samvittighet er sunt

Hvorfor er det så vanskelig å si fra? ”Å fly er blitt et moralsk spørsmål” skrev Dagsavisen på lederplass i fjor. Yes! Tenkte jeg. Dessverre var det ikke klima de snakket om, men kabinansattes jobbfohold (og for all del, det er kjempeviktig). Men jeg mener at det ER et moralsk spørsmål hvor mye man flyr, også av klimagrunner.

Hele tida får vi høre at vi må slutte å ha dårlig samvittighet. Du er flink nok, bra nok! Vær fornøyd med deg selv! Jeg syns folk skal være fornøyd med å kjenne på litt dårlig samvittighet, jeg. Den trenger ikke gå amok fordi om man dropper trening eller sier nei til en venneavtale, men den bør rope og skrike når man vurderer å fly på nok en helgetur for å shoppe.

Hvis en du kjenner hadde skrytt av at han mishandlet hunden sin eller slo ned en tilfeldig person på gata, er det en selvfølge at du hadde sagt fra (håper jeg) og lurt på hvor personens moral var. Det er en selvfølge at friske mennesker får dårlig samvittighet når de sårer eller skader andre mennesker og dyr. Hvorfor får vi ikke like dårlig samvittighet når vi gjør ting som skader livsvilkår for framtidige generasjoner dyr og mennesker?

Da jeg fikk kommentaren fra min venn om at man bør tenke seg om før man flyr så mye, var det selvfølgelig ikke nytt for meg at flying fører til massive klimagassutslipp. Og det kan umulig være ukjent for dem som setter seg på flyet i 24 timer for å tilbringe 1 uke på Hawai heller (Ja, Ving tilbyr faktisk 1 ukes chartertur til Hawaii!). Jeg tror den samme tankesvikten inntreffer her som for andre ting vi egentlig vet at er samfunnsproblemer vi selv bidrar til: Det er så utrolig vanskelig å begripe at summen av MINE og dine små enkelthandlinger er det som fører til at skisporet nå regner bort i februar. At naboen flyr mer enn deg, betyr ikke at din flying ikke har betydning.

Fly mindre, opplev mer

Jeg håper dere ikke har mistet leselysten ennå. Som jeg har skrevet om før er det jo nemlig lite konstruktivt å snakke negativt om klimavennlige handlinger, og spille på negative følelser som dårlig samvittighet. Ingen har lyst til å slutte å gjøre ting man liker, for så å få et kjiperere liv. Nå tenker dere kanskje at det er uaktuelt å kutte ned på det dere liker aller best, og at mindre flying betyr forsakelse av gode opplevelser.

Den gode nyheten er at jeg har tenkt meg om, på de gangene jeg har valgt et annet transportmiddel enn fly når jeg har reist. Og alle disse tog-, buss- og båtreisene er noen av mine aller fineste, mest spennende og eksotiske reiseminner. De innebærer alle noe mye mer enn en trang flyreise noen gang kunne gitt meg. Blant noen fine minner:

Tog Milazzo – Torino

Visste du at det går direktetog hele veien fra Palermo på Sicilia til Torino i Nord-Italia? Etter å ha vært på språkkurs på Sicilia, tok jeg tog direkte til Torino (19 timer), hvor jeg skulle bo. En bedre introduksjon til landet hvor jeg skulle bo den neste året, kunne jeg ikke fått. Toget kjørte på ferje over til fastlandet, og vi gikk ut på dekk og så Sicilia forsvinne i det fjerne. Siden kjørte toget oppover langs hele kysten av Italia. Jeg fikk innblikk i det delte forholdet mellom sør- og nord-Italia ved å snakke med de to sicilianske damene jeg delte kupé med, og ble sjarmert i senk da jeg skjønte at de i stedet for å si ”treno” for tog, som jeg hadde lært på språkkurset, sa ”træææno”. På kvelden la jeg meg for å lese i overkøya, og sov som en stein i 10 timer. Morgenen etter var jeg framme i sentrum av Torino, noen minutters spasertur fra leiligheten jeg skulle bo i.

Tog Hanoi – Hué (Vietnam)

Jeg så ingen andre turister på nattoget (ca. 12 timer), så det var en eksotisk opplevelse for en førstegangsbackpacker. Da jeg våknet om morgenen, hang gutten i overkøya og lente seg over senga mi og stirret på meg. Han syntes nok det var eksotisk han også. Så fikk jeg vann og mat av en eldre dame som sov i samme kupé, hun smilte bredt og jeg takket som best jeg kunne uten språk.

Tog Oslo  – Trondheim – Bodø, Hurtigruten til Svolvær

Vi leide sykler på Svolvær, og syklet og campet i Lofoten. Før turen begynte, hadde vi allerede sett og opplevd en hel masse, ved å ta tog helt fra Oslo! Å småvåkne når vi nærmet oss Bodø, og oppdage at sola allerede var oppe, fordi vi i løpet av søvnen hadde ankommet midnattssolas rike, var magisk.

Buss Santiago (Chile) – Buenos Aires (Argentina)

20 timer i luksusbuss med svært og deilig skinnsete som kunne dras bakover til en seng, vartet opp av en kelner som kom med treretters middag akkompagnert av små flasker Malbec-vin, og te, kaffe eller champagne til desserten. I tillegg fikk vi en liten flaske rødvin til å sove på. Bussen klatret seg oppover Andesfjellene og ned igjen, så kjørte vi forbi innsjøer og etter hvert gled landskapet over til pampas. Da natta kom, var det bekmørkt i slettelandskapet, jeg lå inntil vinduet og hørte på musikk mens jeg så opp på den klare himmelen full av stjernebilder helt ulike Norges.

DSC_0268

DSC_0262

DSC_0295

Argentina, sett fra bussvinduet

Tog Oslo – Rotterdam – Paris

I høst var jeg på konferanse om nudging i Rotterdam. Da tok jeg toget, og etter konferansen dro jeg til Paris og var der noen dager, før jeg dro hjem. For første gang på så lenge jeg kan huske satt jeg med nesa i en bok i flere timer, og leste den fra perm til perm i ett strekk, mens jeg drakk rødvin fra togcafeen. Innimellom så jeg ut og registrerte at vi var i et nytt land.

DSC_0743

Franske rapsåkre

IMG_7784

Bonusdager i Paris