Vil du lære mer om klimapsykologi?

Skjermbilde 2014-09-26 kl. 08.41.44

Jeg har skrevet en del om klimapsykologi her på bloggen tidligere – som klimaparadokset (hvorfor bryr vi oss ikke mer om global oppvarming?) og framing av klimasaken, og hvordan nudging kan gjøre det enklere for folk å handle miljøvennlig.

14. oktober arrangeras det for tredje år på rad en konferanse om klimapsykologi på BI. Hvem som helst kan være med, det er gratis, og årets program ser veldig spennende ut – Jørgen Randers skal åpne det hele, og Kristin Halvorsen skal snakke om hvordan man kan gjøre klimasaken til en fellessak for både høyre- og venstresida. Det blir tre tema: a) klimakommunikasjon, b) vitenskapskommunikasjon generelt, og c) hvordan å kurere klimaapati. Og siste del blir ekstra spennende, siden jeg skal snakke om masteroppgaven min, og hvordan man kan bruke nudging til å redusere kjøttforbruk!

meld dere på her, alle sammen.

Reklamer

5 strategier for bedre klimakommunikasjon

Table2,short-page-001Når vi vet mer om klimaendringene enn noensinne – hvorfor handler vi fortsatt ikke (mer)? Noe av svaret er å finne i psykologien. Og også noe av løsningen.

Sammen med psykolog og økonom Per Espen Stoknes fra Senter for klimastrategi ved BI, har jeg skrevet en bloggpost om strategier for bedre klimakommunikasjon. Bloggposten er publisert på nettstedet talkingclimate.com, og kan leses her. Talking Climate er for øvrig et kjekt sted for å lære mer om klimakommunikasjon.

Innlegget er oppsummert i de to tabellene på denne siden.

Table1,short-page-001


Nudging og fleksitarianisme

Jeg var på inspirerende foredrag med Gunhild Stordalen i GreeNudge på Psykologisk Insitutt  i dag, om atferdsendring som klimatiltak. GreeNudge initierer og finansierer forskning på grønne nudge, altså små dytt som skal gjøre det enklere å velge det som er bra for klimaet.

Definisjon av nudging:

IMG_7726 Gunhild kom med en viktig presisering angående nudging, nemlig at små dult ikke er løsningen på klimaproblemet. Vi trenger en internasjonal klimaavtale, og vi må fase ut fossil energi. Men dette vil ta tid, noe vi ikke har mye av før vi når et tipping point hvor det begynner å bli for sent å hindre store klimaendringer. Og da kan nudging være et godt sted å starte i mellomtiden, for å motivere klimavennlig atferd – for eksempel få folk til å kjøre elbil, kjøpe energieffektive hvitevarer og spise mindre kjøtt.

Visste du at verdens kjøttindustri står for nesten 1/5 av klimagassutslippene? Og at et anslag sier at på det samme arealet som det kan føs 100 mennesker på vegetarisk kosthold, kan det bare føs 10 mennesker på kjøtt? I tillegg kommer helseaspektene: Vi spiser nå dobbelt så mye kjøtt som helsedirektoratet anbefaler – de anbefaler 500 gram i uka, vi spiser i overkant av en kilo. I følge Framtiden i våre hender spiser vi ca. 80 kilo kjøtt hver i året (dobbelt så mye som for 40 år siden), altså langt over det som anbefales. Ideelt sett burde vi altså alle blitt vegetarianere. Men som Gunhild påpeker: Selv for en som henne, som er langt over snittet opptatt av klima og helse, ble det i lengden vanskelig å være vegetarianer. Hun slår derfor et slag for fleksitarianeren.

IMG_7735

Fleksitarianeren spiser kjøtt, men bare av og til. Alle trenger ikke å kutte ut kjøttet, men alle kan kutte ned på kjøttet. Det kan bety litt mindre kjøttporsjoner og mer vegetarisk tilbehør til middag, eller det kan bety noen kjøttfrie dager i uka. For eksempel fant GreeNudge at ved å endre rekkefølgen på en buffet, slik at vegetarrettene kom først, og kjøttet helt til slutt, spiste folk naturlig mye mindre kjøtt. Og tok sannsynligvis ikke skade av det. Så neste gang du lager middag; trenger du egentlig de baconbitene i omeletten? Og kanskje det holder med litt kylling til hver, og mer ovnsbakte grønnsaker og couscoussalat til?