Crema di pistacchio: Hjemmelagd pistasjekrem

DSC_0205Crema di pistacchio, «Nutella» av pistasjenøtter, er noe av det beste jeg vet fra Sicilia. Vi hamstret med oss noen glass hjem, men nå begynner lageret å bli tomt. Men jeg tenkte at det måtte da være mulig å lage dette silkemyke, deilige pålegget selv – og ja! Lett var det òg. Resultatet ble dessuten overraskende likt pålegget vi kjøpte med fra Sicilia, og med skikkelig pistasjenøttsmak (i motsetning til f.eks. Nutella, som jo smaker fint lite av nøtter).

Pistasjekremen er lagd med kondensert melk, det finner du på butikker med godt utvalg, og på mange innvandrerbutikker. Jeg brukte ikke noe sukker i tillegg, siden kondensert melk er veldig søtt. Men om du vil ha et supersøtt pålegg à la Nutella, er det selvfølgelig bare å smake til med sukker. Sånn ser den kondenserte melken jeg brukte ut:

DSC_0178

Bruk usaltede pistasjenøtter, og gjerne skrelte, det sparer deg for litt jobb. Jeg har ikke prøvd å lage kremen med andre typer nøtter, men jeg tipper det er like godt med mandler, hasselnøtter eller valnøtter.

Du trenger en ganske kraftig blender for å få til en myk krem.

Du trenger:

  • 150 gram pistasjenøtter uten skall
  • 100 gram solsikkeolje
  • 180 gram kondensert melk (søt)

DSC_0177

Sånn gjør du:

  1. Fjern eventuelt skall på pistasjenøttene, og skålde dem – nå kommer nøttenes grønnfarge ordentlig fram. Dette gjør du ved å først helle kokende vann over nøttene, da løsner skallet og du kan fjerne det.
  2. Ha nøttene, halvparten av den kondenserte melken og halvparten av oljen i en blender. Mos.
  3. Tilsett gradvis resten av den kondenserte melken og oljen. Det er ikke sikkert du trenger alt, prøv deg fram så du får en passe søt og passe kremete (ikke altfor rennende) blanding.
  4. Kjør blenderen en god stund, så du får en glatt blanding.
  5. Ha kremen over i glass og sett i kjøleskapet. Den vil bli litt tykkere når den kjøles ned. Holdbar i en måned.
  6. Kremen kan spises som pålegg på brød, f.eks. på ristet loff, brukes som fyll i kaker etc.

DSC_0163DSC_0182
DSC_0193DSC_0200DSC_0212

Solcelledrevet sightseeing

IMG_6596På den italienske øya Ustica har de innført noe ganske så genialt til folket: elsykler!

Øyboere og turister kan kjøpe sykkelkort på samme måte som man kjøper bysykkelkort i Oslo, og få bruke elsykler 4 timer om dagen i 1 dag, 1 uke eller 1 år. Syklene står plassert rundt på fire ladestasjoner på øya (øya er bare 9 x 9 kilometer stor, så dette er ganske tett), løses enkelt ut med kortet, og lades med solcellepanel når de ikke er i bruk.

IMG_0536

Elsyklene tok oss til morgenbad, til kveldstur for å se på solnedgangen, på sightseeing blant esler, vinranker og olivenlunder. Etter en lang dag på stranda var det nydelig å kunne sette på elgiret og speede opp den bratte bakken hjem, uten å bli svett i det hele tatt. Når får vi elsykler som bysykler i Oslo, tro?

IMG_0530  IMG_0607

Elsykler er i ferd med å bli en hit også i Norge. I avisa Hadeland kan du i dag lese om den spreke 89-årigen Ida Dæhlen, som suser rundt på elsykkel.

Den kan gå ganske fort når jeg gir «gass», samtidig som den er veldig kjekk i motbakker. Jeg lader batteriet rett utenfor inngangsdøra. Ida Dæhlen (89)

Skjermbilde 2014-07-01 kl. 20.48.50

 

Sicilia

20140612-193832-70712292.jpg
I tre uker er Vegard og jeg på gjennomreise på Sicilia, en av mine yndlingsplasser her i verden. Her har både arabere, grekere, romere og normannere regjert oppgjennom tida, og alle har satt sitt preg på øya; noe man merker på alt fra folkene til arkitekturen og maten. MATEN! En av mange gode grunner til å elske Middelhavets største øy.

Aldri har jeg fått aubergine så silkemyk og velpreparert som her, tomater så søte og appelsiner så smakfulle. For ikke å snakke om pistasjenøttene, og det herlige pistasjepålegget som er en grønn variant av Nutella.

Dessuten er Sicilia granitaens hjemsted, denne herlige tørsteslukkeren av knust is og sukker og en eller annen frukt – sitron, vannmelon eller jordbær, eller alle mulige andre smaker.

Jeg liker dessuten at sicilianere virker å være like gale etter mat som meg, og kan snakke om mat en evighet.

Hjemme hos Lucio i Lentini ble vi servert pasta med pesto med Merlot-vin til, alt hjemmelagd med råvarer fra landstedet hans. Og etter maten, min store kjærlighet: hjemmelagd limoncello (sitronlikør).

Hos Paula i Giardini-Naxos startet dagen med nypresset juice fra appelsinene hun og mannen dyrker, og utover dagen fikk vi små terter lagd med aprikos fra hagen deres.

Oppe i fjellene nær Avola kjøpte vi nylagd geiteost på en gård hvor geitene gikk fritt rundt hele året. Osten var veldig mild til å være geitost, og nesten som mozzarella i konsistensen, bare med masse små hull i.

Nå er vi kommet oss til Palermo, som er blitt kåret til en av verdens beste byer for gatemat. Det skal testes i kveld! Jeg holder meg nok unna innvoller i ulike former, som er populært her, men tenker å prøve ut panelle som er friterte, tjukke lapper av kikertmel.
20140612-193340-70420133.jpg
20140612-193559-70559813.jpg20140612-193616-70576126.jpg20140612-193628-70588525.jpg