All I Want for Christmas is…tid, smaker og opplevelser

DSC_0511

Gi bort et bål i skogen.

Ut fra butikkenes spillelister og dekorasjonsnivå å dømme, er jula like rundt hjørnet. Hva med å hoppe bukk over julegaveshoppingen i år?

1. Gi bort en opplevelse

 Jeg har tidligere skrevet om å gi bort tid her. Noen forslag til opplevelsesgaver er:

  • Kurs i salsa, yoga, tverrfløyte, vietnamesisk matlaging, dykking, ølbrygging, klatring, fluebinding, skredkurs, kajakkpadling, russisk. Lær bort selv, eller kjøp et kurs.
  • Gi bort en overraskelsesdag/-kveld. Den kan for eksempel innebære en middag med påfølgende konsert. Hva med å sjekke ut en bydel hvor dere aldri har vært før? Eller kanskje skal dere ta toget til et spennende sted? Eller går ferden til skogs med hodelykt, og ender opp ved en bålplass med pølser i sekken, i en gapahuk eller på en DNT-hytte? Temakveld er også gøy: Lag japansk aften med japansk mat, sake og japansk film. Eller italiensk kveld med italiensk 3-retter, Barolo-vin, grappa og Fellini-film. Du kan du gi et hint ved å gi et kort med Fellini/bål/kimono på.
  • Billett(er) til konsert, opera eller teater. Eller gavekort på kino.
  • Medlemsskap i DNT/kajakklubb/Cinemateket/Amnesty, klippekort på yoga- eller klatresenter.
  • Massasje – gi bort selv eller kjøp time på et senter.
  • Avtale om å dra på fjelltur eller hyttehelg sammen. Hele vennegjengen kan bli enige om en helg, og heller sette av penger til reise/god mat.
IMG_9283

Dra til fjells med vennegjengen i stedet for å gi hverandre ting.

DCIM101GOPRO

Alltid drømt om å dykke? Avtal med kjæresten å gi hverandre dykkekurs.

2. Lag gaven selv: Spiselige julegaver

I desember skal en venninne og jeg ha julegaveverksted. Jeg kan ikke røpe detaljene, siden noen av julegavemottakerne er blogglesere. Men det blir i hovedsak spiselige julegaver. Jeg gleder meg til å sitte og drikke gløgg, spise klementiner, fjase og ordne med matlaging i stedet for å svette rundt på Oslo City. Mat er en ypperlig gave: Alle trenger mat! Dermed unngår du at gaven din blir liggende og støve ned. Legg gjerne med en lapp med oppskriften du har brukt. Noen ideer til spiselige julegaver:

  • Karameller eller konfekt
  • Syltetøy eller gelé. Jordbær, bringebær, båbær, solbær og rips er klassikere. Eller hva med eplegelé med kanel og mint? Eller fikenmarmelade med portvin?
  • Krydret nøtteblanding. Forslag til oppskrift her
  • En boks med hjemmelagd knekkebrød
  • Hjemmelagd saft eller likør. Italiensk sitronlikør, limoncello, er min favoritt. (Obs! Den skal stå og godgjøre seg i 40-60 dager, så skal den være klar til jul må du sette i gang nå).
  • Teblanding. Chaiblanding kan du f.eks. lage av kardemommekapsler, kanelstang, nellikspiker og svart te.
  • Et glass med hjemmelagd tacokrydder. Mye bedre og mye sunnere enn det oversaltede man kjøper. (PS. Like godt med bønner som med kjøttdeig 🙂 )
  • Et glass med noe fermentert, som kimchi, fermentert kål.
  • Et glass med frokostblanding
  • Italiensk sjokoladepølse med sjokolade, nøtter og dadler
  • Et glass med smakssatt honning. Kjøp en stor butt med norsk honning, for eksempel på Bondens Marked. Ha over i små glass (begynn å ta vare på glass fra tomatpuré etc. nå). Bland med smakstilsetning. Sett på etikett med innhold og bruksområde. Kanel og kardemomme er nydelig å blande i honningen, og passer i te, i varmt vann med revet ingefær, eller på nybakt brød. Honning med fersk, hakket mynte er godt i dressinger, marinader og sauser, eller på nybakt brød eller i te. Chilihonning passer også i sauser og marinader. Finmal hasselnøtter og bland i honningen: nydelig som pålegg, på is eller i te. Eller bland bare inn noen hele valnøtter, og nyt på chèvre.
  • Et glass med pistasjekrem. Spises som pålegg, på is eller jordbær.
  • Pesto. Oppbevares i kjøleskap fram til du gir det bort.
  • Et glass med tørket traktkantarell. Passer i sauser og pastaretter.
  • Hvis du ikke har tid til å lage noe selv, fins det masse potensielle gaver på for eksempel Mathallen eller Bondens Marked: kaffe, honning, krydderblandinger, elgpølse, ost eller saft fra småskalaprodusenter.
  • Et hefte eller en bok med dine egne yndlingsoppskrifter er også en fin gave.
DSC_0200

Pistasjekrem

DSC_0109

Italiensk sjokoladepølse

DSC_0112

Limoncello in the making.

DSC_0006

Tørket traktkantarell: Helt gratis og supergodt.

3. Gi en gave til noen som trenger det

Formålene er mange. Du kan enten gi et enkeltbeløp eller kjøpe symbolske gaver av hjelpeorganisjoner. For eksempel gjennom:

  • Røde Kors (Snakketjeneste, 3000 kroner: Støtt arbeidet til å gi norske barn noen å snakke med. Varmt teppe, 180 kroner: varme tepper til folk på flukt. Medisinsk hjelp, 200 kroner: medisinsk hjelp til mennesker i krig).
  • Redd Barna (Nyfødthjelp, 500 kroner: Gi et nyfødt barn i Syria et babykit med livreddende utstyr. Helseutdanning, 1000 kroner: utdanning av en helsearbeider i Mosambik, Skolebøker, 5000 kroner: Skolebøker til 100 barn i Kambodsja)
  • Kirkens Nødhjelp (Fotball, 200 kroner: Går til fotballprosjekt for unge i Afghanistan. Skog, 200 kroner: Frivillige planter og dyrker fram 50 trær i sitt nærområde)
  • Amnesty: Støtt arbeidet for menneskerettighetene ved å gi et enkeltbeløp til Amnesty.
  • Utdanningshjelpen: Støtt utdanning til barn og unge i Kenya, Ghana, Mosambik og Etiopia.
  • WWF: Bidra til å bevare skog i Norge og utland og artene som lever der, ta vare på Arktis og sikre havområder
  • Eller kanskje kjenner du noen som jobber med et prosekt du vil støtte? Eller er det et veldedig prosjekt der du bor som du kan tenkte deg å gi et bidrag til?
Kambodsja-jul-2-komp

Gjennom Redd Barna kan du gi skolebøker til barn i Kambodsja. Foto: Redd Barna

Ha en god og stressfri førjulstid!

Reklamer

Indre og ytre verdier: Hvorfor motivasjonen bak handling ikke er likegyldig

DSC_0741

Indre verdier: Tilhørighet, natur, kjærlighet. 

Kjører du Tesla fordi den ytre verden forteller deg at det er status, eller er det fordi du innerst inne virkelig bryr deg om miljøet? Forskning tyder på at det er viktig å aktivere såkalte  «indre verdier» dersom man ønsker et varig miljøengasjement.

I et eksperiment utført av Gregory Maio ved Cardiff University skulle tre grupper av forsøkspersoner memorisere forskjellige ordrekker. Den første gruppa skulle huske en rekke med ord som hadde med mat å gjøre. Den andre gruppa skulle huske ord som «å hjelpe» og «medmenneskelighet», ord assosiert med indre verdier. Den tredje gruppa skulle huske ord som «dyktig» og «suksessfull», ord assosiert med ytre verdier. Nå hadde forsøkspersonene fått «aktivert» ulike verdier.

Da eksperimentet tilsynelatende var over, forklarte forskeren deltakerne at han trengte folk til et eksperiment også neste uke. Dessverre hadde han ikke noen penger å gi deltakerne, men kunne de tenke seg å stille opp likevel? Og i så fall, hvor lenge kunne de tenke seg å hjelpe ham? Som man antok, var det stor forskjell mellom gruppene. Gruppa som hadde øvd på matord, og altså ikke hadde fått aktivert noen spesiell verdi, kunne tenke seg å hjelpe forskeren i gjennomsnitt ca. 40 minutter. Gruppa som hadde fått aktivert indre verdier gjennom å skulle huske ord som medmenneskelighet, ville derimot hjelpe til i over en time! Og hva tror du skjedde med dem som hadde fått aktivert ytre verdier? Jo, de var villig til å avse klart kortest tid, om lag 30 minutter.

Eksperimentet illustrerer forskjellen mellom indre og ytre verdier (intrinsic og extrinsic values).

I denne videoen snakker WWF-klimastrateg Tom Crompton om forskjellen mellom de to – og hvorfor det er helt essensielt å appelere til indre verdier om man vil skape et varig og ambisiøst miljø- eller samfunnsengasjement. Dette innlegget er basert på videoen, og et foredrag Crompton holdt på klimapsykologikonferansen på BI i fjor.

Indre verdier: Mål i seg selv

Indre verdier er rettet mot mål som føles gode og belønnende i seg selv, for eksempel å være sammen med eller hjelpe andre, å føle at man hører til, å ta vare på miljøet eller å tilbringe tid i naturen.

DSC_0107

DSC_0195

Vektleggelse av indre verdier er funnet å henge sammen med sosialt engasjement og miljøengasjement. De som syns indre verdier er viktig, er mer sannsynlig å:

  • Stemme på politikere som er opptatt av miljø.
  • Å følge med på disse politikerne, drive lobbyvirksomhet etc.
  • Jobbe frivillig.
  • Kjøpe etiske produkter.
  • Gjøre miljøvennlige handlinger som å kildesortere eller plukke opp andres søppel.

Når vi gjør noe motivert av indre verdier, holder vi oss dessuten til atferden lenger. Hvis du går på tur fordi du syns det er deilig å gå på tur i skogen, er det mer sannsynlig at du klarer å fortsette med det, enn om du gjør det bare fordi du vil slanke deg.

Ytre verdier: Midler for å oppnå et mål

Hvilket bringer oss over på ytre verdier, som står i motsetning til indre verdier. Hvis man gjør noe ut fra ytre verdier, gir det mindre følelse av forpliktelse. Ytre verdier er mer egoistiske. De har ingen verdi i seg selv, uten å vurderes ut fra effektene de gir opphav til: målet er ytre anerkjennelse eller belønning. Det er for eksempel ikke behagelig i seg selv å være rik eller vakker, men det er tilfredsstillende fordi vi vet hva pengene kan brukes til og hvilken anerkjennelse utseendet gir. Velstand, sosial status, makt og det å bry seg om sikkerhet er eksempler på ytre verdier, og disse opptrer ofte sammen.

Verdier kan styrkes 

Men før vi fortsetter: Hva er egentlig verdier? Psykolog og verdiforsker Shalom Schwartz definerer verdier som «oppfatninger av hva som er ønskelig, som påvirker hvordan folk velger handlinger og evaluerer hendelser». Verdier er individuelle eller kulturelle prinsipper som former hva vi gjør og hva vi tenker. De skapes ofte tidlig i livet, de er kulturelt kontruert og sterkt knyttet til identitet. Verdier er ganske konsistente over tid, men kan også påvirkes og endres. Og på samme måte som muskler, så kan de trenes for så å bli sterkere over tid.

Du kan ikke kan vektlegge alle verdier like mye. Indre og ytre verdier er motpoler som går på bekostning av hverandre. Hvis en person syns ytre verdier er viktige, er det sannsynlig at personen er mindre opptatt av indre verdier. Og faktorer som styrker ytre verdier har tendens til å svekke indre verdier, og vice-versa. (For mer om verdier, se slutten av innlegget)

Og hvordan styrke en verdi? Jo, når vi gjør noe, for eksempel en god gjerning, så aktiverer handlingen spesifikke verdier, som i sin tur påvirker nye holdninger og atferd. Så når jeg hjelper noen, aktiverer jeg den indre verdien godhet, og den verdien styrkes. Jeg begynner å tenke at godhet er en viktig verdi for meg, og får kanskje lyst til å være hjelpsom også i framtida.

Meg, meg, meg 

Indre verdier trenes for eksempel gjennom å vokse opp i en omsorgsfull og trygg familie, gjennom å være sammen med gode venner, å være mye ute i naturen og å bruke kreativitet.

Samfunnet jobber derimot hardt med å trene opp våre ytre verdier. Reklame minner oss konstant på hvordan vårt sosiale image etableres gjennom ting vi kjøper. Media melder om rike kjendisers livvstil, hvordan DIN økonomi vil preges av renteendringa og hvilken butikk DU skal handle på for å få BILLIGST mat. BNP og økonomisk vekst brukes som mål nummer 1 på hvordan det står til med landet. Alt dette bidrar til at vi styrker våre ytre verdier, og tenker at status, penger og makt er viktige for oss enn det kanskje er.

DSC_0318

Jeg kjenner mine ytre egoverdier trenes og styrkes for hvert sekund jeg er i en butikk. Beste kur: La være å gå inn.

Empatikurs på skolen og Brutto Nasjonalt Lykkeprodukt?

Så, nå tilbake til elbil-eksempelet. Med kunnskapen om indre og ytre verdier i bakhodet: er det fortsatt likegyldig hvorfor folk kjøper elbil, så lenge de gjør det?

I følge Tom Crompton kan det virke mot sin hensikt å selge inn klimavennlige produkter ved å fokusere på ytre verdier. Hvis vi kjøper en Tesla fordi det er status og den gir økonomiske fordeler, styrker vi våre ytre verdier, og vil få lyst til å handle mer egoistisk i framtida. Dersom vi kjøper den fordi vi er opptatt av klima og medmennesker med astma, aktiveres indre verdier og vi vil få lyst til å handle mer miljøvennlig og solidarisk også i framtida. Dessuten gir handlinger gjort motivert av indre verdier mer varig endring.

Crompton avslutter med to viktige implikasjoner av kunnskap om indre og ytre verdier:

1. Miljøbevegelsen og andre organisasjoner har ikke råd til å fokusere smalt på enkeltsaker. Vi må spørre oss selv: Hva er det i samfunnet som trener, og over tid styrker, de hjelpsomme, indre verdiene? Og motsatt: hva er det som trener og styrker de ytre, egoistiske verdiene?

Mulige virkemidler kan være programmer for å styrke empati på skolen. Å bytte ut BNP som mål på nasjonal progress, med et mål som reflekterer at menneskene i landet faktisk har det bra. Kampanjer mot reklame, særlig rettet mot barn.

2. Hvis du skal selge en parfyme, har det ikke noe å si hvilke verdier du appelerer til. Men dersom du vil få folk til å bry seg mer om andre mennesker eller om planeten, har det masse å si.

Tenk på når du har blitt motivert til å spise mindre kjøtt fordi det gjør deg tynnere og friskere. Eller har blitt fortalt at du må bry deg om at en art utryddes fordi det kan føre til økonomisk tap (som boka «What has Nature ever Done for Us?» av Tony Juniper, som kom ut i fjor). Eller at du bør bry deg om hvordan funksjonshemmede behandles fordi staten taper penger om de ikke bidrar. Dette er alle argumenter som trener og styrker ytre, egoistiske verdier. Og selv om de kan ha fordeler og motivere til engasjement på kort sikt, er det mye som tyder på at de virker mot sin hensikt på lang sikt.

I dag er ofte klimasaken rammet inn som ytre verdier, i stor grad som økonomi. Mer effektivt er det om det å jobbe for klima framstilles som  noe vi må gjøre på grunn av ting vi elsker: natur, venner, fred, mennesker på resten av jorda.

Les også tidligere innlegg om klimapsykologi:

Klimapsykologi #1 Introduksjon

Klimapsykologi #2 om Framing: Språk er makt.

Klimapsykologi #3 om Klimaparadokset: Hvorfor handler vi ikke?

PS. Litt mer om verdier

Schwartz’ 10 universelle verdier

Schwartz har forsket på verdier i hele verden, og identifisert 10 universelle grupper av verdier. Det varierer altså fra individ til individ hvilke som er viktigst, men disse grupperingene av verdier er funnet viktige på tvers av land:

  • Makt (autoritet, lederskap, dominans)
  • Oppnåelse/prestasjoner (suksess, evne, ambisjon, påvirkning, intelligens, selv-respekt)
  • Hedonisme (nytelse, å nyte livet)
  • Stimulans (spennende liv, variert liv, aktiviteter)
  • Selv-retning (kreativitet, frihet, uavhengighet, nysgjerrighet, å ta egne valg)
  • Universalisme (vidsom, sosial rettferdighet, likhet, fred, skjønnhet, å være i ett med naturen, å beskytte miljøet, indre harmoni)
  • Godhet/menneskekjærlighet (hjelpsomhet, ærlighet, tilgivelse, lojalitet, ansvar, vennskap)
  • Tradisjon (respekt for tradisjon, måtehold, ydmykhet, fromhet)
  • Konformitet/tilpasning (selvdisiplin, lydighet)
  • Sikkerhet (renhet, familiesikkerhet, nasjonal sikkerhet, stabilitet i sosial orden, helse, følelse av å høre til)

Henger sammen

Verdier kan altså forstås som grupperinger, hvor noen ligger nær hverandre, og andre ligger langt unna hverandre. Schwartz har lagd en circumplex-modell med de 10 universelle verdiene:

Values1

Verdier i circumplex-modell. Self-transcendence er omtrent tilsvarende indre verdier, mens self-enhancement tilsvarer ytre verdier.

Verdiene som ligger nær hverandre er knyttet sammen, og når én aktiveres kan det «smitte over» på verdien ved siden av, så den også styrkes. Verdier som står overfor hverandre i modellen er derimot motsetninger, og går på bekostning av hverandre.

På illustrasjonen under er flere underverdier inkludert. Legg merke til at «universalism» inkluderer både rettferdighet, indre harmoni, tilgivelse og beskyttelse av miljø. Det betyr at når for eksempel verdien «rettferdighet» styrkes, blir også verdien om å ta vare på miljøet styrket.

Values2

Illustrasjonene er hentet fra Values and Frames.